Stor verdi, liten risiko

Artikkelen er fra Kontaktpunktets årsrapport for 2022.
Velkommen til lansering 19. april!
Mer informasjon her. Påmelding her. 

Tekst: Marianne Alfsen

Foto: Fredrik Naumann / Felix Features

Åpen

At OECDs klagemekanisme tilbyr en ikke-rettslig samtalearena, er nøkkelen til dens suksess.

– Enhver tvisteordning som tilbyr dialog er et fantastisk tilbud når man er i konflikt, enten det gjelder
barnefordeling eller store kommersielle tvister, mener professor Knut Kaasen ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Han meklet på vegne av Kontaktpunktet i klagesaken mellom to organisasjoner i Sør-Korea og tre europeiske oljeselskap, som sammen med et stort sør-koreansk verft ble klaget inn for brudd på OECDs retningslinjer etter en alvorlig kranulykke.

– Det å kunne snakke sammen i et forum som er egnet til å skape forståelse for egne og motpartens posisjoner er verdifullt, sier Kaasen om OECDs klagemekanisme.

Eksterne meklere

Kontaktpunktet trekker i økende grad på ekstern meklerekspertise. Klagesakene er ofte komplekse, og det kan være en fordel både med erfaring som mekler og kunnskap om problemstillingene klagene omfatter.

I Sør-Korea-saken meklet Knut Kaasen i tospann med en annen ringrev: riksmekler Mats Ruland.

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Nils-Henrik Mørch von der Fehr, og assisterende direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Gro Nystuen, bidro på sin side til meklingen mellom partene i saken mellom fire fagforeninger og Norges Bank Investment Management (NBIM)

Samlet har de erfaring fra blant annet lønnsmekling, fredsmekling og kontraktsmekling.

– I bunn og grunn handler all mekling om det samme: Kommunikasjon mellom mennesker, mener Kaasen.

Stor verdi, liten risiko

– OECDs klageordning har stor verdi. Vi har et helt apparat av løsninger og rom for skreddersøm, som ikke finnes i en rettslig prosess. Det gjør at vi kan få løst konflikter som ellers ikke ville blitt løst, mener Ruland.

For selv om noen opptrer i strid med OECDs retningslinjer, bryter det ikke nødvendigvis med lovverket.

– Det er liten risiko for partene å gå inn i prosessen. En innklaget part har mer å vinne på å delta enn å ikke delta. Det er en av de store styrkene med klageordningen, påpeker Ruland.

Nøkkelen ligger i at ordningen ikke har som mål å fordele skyld, slik en rettsprosess har, men å finne en løsning partene kan enes om. Og en løsning kan være så mangt: fra en erkjennelse av utfordringer, via endringer i måten virksomheten drives, til oppreisning for eventuelle ofre. Rammene er vide og har rom for kreativitet.

– I det øyeblikket et selskap innrømmer skyld, legger de seg åpen for et mulig erstatningssøksmål, så det vil de sjelden gjøre, sier Gro Nystuen.

– Formålet er å få begge parter til å erkjenne at det foreligger en utfordring, og så påvirke prosesser og prosedyrer i selskapene, så de innretter seg på en måte så det ikke skjer igjen, påpeker Nils-Henrik
Mørch von der Fehr.

Meklerne påpeker også at løsningene kan få ringvirkninger utover den konkrete betydningen for partene, gjennom å påvirke andre aktører i positiv retning.

Dialog førte frem

Og i hjertet av det hele ligger altså dialogen. I saken mellom de fire fagforeningene og NBIM, kom resultatene raskere enn noen hadde forestilt seg – allerede to dager inn i meklingen, som var berammet til tre dager. Saken omhandlet krav til aktsomhet for store, institusjonelle investorer i møtet med påstander om kjønnsbasert vold og trakassering, i dette tilfellet i selskapet McDonald’s.

Saken ble langt på vei løst etter at NBIM fikk fortalt de fire fagforeningene hvordan de faktisk jobber med aktiv eierskapsdialog og gjennomfører aktsomhetsvurderinger basert på OECDs retningslinjer samt veilederen for institusjonelle investorer. Eierskapsdialog foregår bilateralt med selskapene fondet er investert i, men bygger på offentlige forventningsdokumenter og internasjonale standarder. NBIMs rammeverk og aktiviteter var ikke godt kjent for fagforeningene som klaget dem inn.

– NBIM fikk vist frem alt det gode de står for, og alt det de faktisk har gjort, forteller Nils-Henrik Mørch von der Fehr.

Prosessen endte med en felleserklæring, som bekrefter den viktige rollen institusjonelle investorer har i å stille forventninger og øve innflytelse på selskaper i saker om menneskerettighetskrenkelser, og at NBIM gjør sitt ytterste for å følge OECDs retningslinjer om samfunnsansvar for institusjonelle investorer.

– Jeg tror begge parter fikk noe positivt ut av prosessen, sier Nystuen, og påpeker særlig at arbeidstakersiden vil kunne bruke erklæringen i sitt arbeid med andre institusjonelle investorer i fremtiden.

Forarbeidet er avgjørende

Men det var ikke gitt at partene ville møtes. At meklingen kunne gjennomføres Oslo i mars 2022, skyldes solid forarbeid – og en forutsigbar prosess. Enhver klagesak begynner nettopp med klargjøre og planlegge rammene for prosessen sammen med partene.

OECDs klagemekanisme har klare rammer for hva som skal skje og hva utfallet kan bli. Tydelige rammer gir partene forutsigbarhet, trygghet og kontroll.Knut Kaasen, professor, UiO

Før meklerne kommer inn, har Kontaktpunktet gjort et betydelig forarbeid med å avdekke kjernen i saken og få fakta på bordet. Meklerne fortsetter i samme spor i sitt eget forarbeid. Mye er oppnådd bare ved å få partene til å si ja til å delta i den frivillige klageprosessen:

– Når motparten takker ja til mekling, går begge parter inn med et ønske om å finne en løsning, påpeker Ruland.

– Men skal man lykkes, må begge parter genuint ønske å foredle sine egne posisjoner, være villige til å lytte og ta konsekvensen av det man hører, supplerer Kaasen, og legger til:

– Merverdien med mekling, til forskjell for forhandling mellom partene, er tredjemannen: Mekleren kommer inn som et filter mellom innrømmelse og konsekvens, og kan dessuten teste muligheter uten at de tas som at man har inntatt en posisjon.

Komplisert mekling

Meklerne Ruland og Kaasen hadde en langt vanskeligere jobb i Sør-Korea-saken enn meklerkollegaene som behandlet NBIM-saken. Prosessen strakk seg over hele 19 måneder, gjennom 2021 og 2022. Meklerne og partene – som satt i Sør-Korea, Frankrike og Norge – møttes på grunn av pandemien aldri fysisk. All mekling foregikk digitalt.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Åpen

– Det dreier seg om mennesker og kommunikasjon, og uten fysiske møter blir det krevende, sier Kaasen, og påpeker betydningen av å lese kroppsspråk og mimikk, å kjenne på hvordan stemningen i rommet fluktuerer. Særlig når så vidt forskjellige kulturer møtes, som i denne saken. For ikke å snakke om alt som skjer på de uformelle arenaene, ved kaffemaskinen, under lunsjen.

– Alle som driver med mekling vet at det er der det egentlig skjer, supplerer Ruland.

Partene kom ikke til enighet om en avtale, og Sør-Korea-saken endte med en slutterklæring fra Kontaktpunktet. Hva var da nytten? Også her peker meklerne på dialog: Når motparter møtes til samtaler, og får mer kunnskap og forståelse for hverandres ståsted, kan man oppnå å ha skjøvet på posisjonene til partene. Dette kan få konsekvenser for hvordan et selskap håndterer sitt ansvar i fremtiden.