Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt 10. desember 1948 i Paris og har i år 70-års jubileum. Den gang påvirket næringslivet enkeltpersoners liv i mye mindre grad sammenlignet med i dagens samfunn. I dag lever vi i en globalisert økonomi hvor flernasjonale selskaper har enorm makt. Konseptet om ansvarlig næringsliv spiller en nøkkelrolle i «overføringen av menneskerettigheter fra statens forpliktelse til å beskytte til individet som rettighetshaver», skriver Christine Kaufmann og Roel Nieuwenkamp, henholdsvis påtroppende og avgående leder for OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv.
Da OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper ble revidert og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) ble vedtatt i 2011 var det en milepæl med hensyn til å ansvarliggjøre næringslivet på samme måte som Menneskerettighetserklæringen gjorde det for stater i 1948. Stater har det overordnede ansvaret for å beskytte menneskerettighetene, men næringslivet utvikler verktøyene vi bruker, for eksempel sosiale medier, muligheter for datainnsamling, og kunstig intelligens. Dette gir muligheter og utfordringer. Ansvarlig næringsliv-agendaen og krav til aktsomhetsvurderinger hjelper oss med å tegne linjen for hva som er akseptabelt eller ikke, mener Kaufmann og Nieuwenkamp.
OECD lanserte i mai i år en veileder for aktsomhetsvurderinger, som gir en god, helhetlig og praktisk tilnærming til risikobaserte aktsomhetsvurderinger. Denne er samkjørt med UNGP og ble behørig omtalt på FNs forum for næringsliv og menneskerettigheter i november. Tyler Gillard, OECD Responsible Business Conduct Unit, understreket på forumet at næringslivet ikke kan lenger kan unnskylde seg med å ikke vite hvordan man skal gå fram. I denne videoen forklarer Gilliard i tre korte og konkrete punkter om hvorfor respekt for menneskerettigheter er kjernen i ansvarlig næringsliv og på lang sikt vil tjene den tredelte bunnlinjen – «people, planet, profit»:
