* over 1700 deltakere på FN-forum om menneskerettigheter og næringsliv
* leder for Norges OECD kontaktpunktet, Hans Petter Graver, var paneldeltaker i to sesjoner
* flere referanser til OECDs retningslinjer, kontaktpunktsystemet og konkrete klagesaker
* den norske FN-delegasjonen hadde nyttig samling av norske tilreisende

Se FNs sider om arrangementet: http://www.ohchr.org/EN/Issues/Business/Forum/Pages/2013ForumonBusinessandHumanRights.aspx

Se innleggende som ble holdt på YouTube:
http://www.youtube.com/playlist?list=PLYUVFvBU-loceMJo57pWMfFpNcfvWsws_

1. Pre-Forum Session on Indigenous Rights (2. des):
Hovedtema var gapet mellom prinsipp og praksis med tanke på å drive næringsutvikling som berører urfolksgrupper i samråd med disse gruppene.  Man viste til eksisterende folkerettslige standarder (ILO 169, UNDRIP) og normer (UN Guiding Principles). Urfolksrepresentanter fra alle fem kontinenter ga uttrykk for økt press på urfolk i utbygging av store infrastrukturprosjekter både i tradisjonell utvinningsindustri og innen fornybar energi (vannkraft, vindkraft). Et omdiskutert tema var hvorvidt og eventuelt hvordan urfolksgrupper, når næringsutvikling som berører områder urfolk bor på/ bruker/holder hellig, bør søke å være med som beslutningstaker eller eventuelt også eier. FNs spesialrepresentant James Anaya understreket at dersom urfolks rett til selvbestemmelse skal tas på alvor, må retten også innebærer å kunne velge å drive næringsutvikling. Flere viste til at urfolksgrupper som ikke blir konsultert, i liten grad har god klageadgang både i og utenfor rettsvesenet.

Hovedpunkter fra innlegget til Hans Petter Graver:
OECDs retningslinjer har et eget kapittel (IV) om menneskerettigheter som bygger på og er i tråd med UN Guiding Principles. Hvordan bedrifter konsulterer urfolksgrupper som er berørt av bedriftens virksomhet faller klart inn under OECDs retningslinjer, herunder menneskerettighetskapittelet. Kontaktpunktene gir potensiell mulighet til klageadgang for urfolk og andre sårbare grupper i saker som egner seg for mer uformell problemløsing gjennom dialog/mekling. Det kommer stadig fler klagesaker til OECDs kontaktpunkter som involverer spørsmålet om konsultasjon/hensyn til potensielt berørte urfolksgrupper, inkludert til det norske kontaktpunktet. Kontaktpunktene kan bidra som uformelle problemløsere, og bidra til ivaretakelse av berørte urfolks interesser gjennom dialog/mekling. Partene kan bli enige om tilpasning av relevante prosjekter/kompensasjon, eventuelt opprettelse av selskapsinterne klageordninger for eksterne interessenter. De 46 nasjonale kontaktpunktene har i dag svært ulike ressurstilgang og jobber ulikt, og det er en utfordring å oppnå økt likhet i saksbehandlingen mellom disse. OECD jobber aktivt med dette, og det norske kontaktpunktet søker samordning og utveksling av god praksis så langt det er mulig.

2. “Corporate Governance and the UN Guiding Principles on Business and Human Rights”
Hovedpunkter fra Hans Petter Gravers innlegg (4. des):
Den største utfordringen er at CSR handler om å gå utover det som kreves av loven og å unngå å gjøre skade på omgivelsene. God eierstyring og selskapsledelse er essensielt for å oppnå dette. Derfor har myndigheter i 46 land laget anbefalinger til bedrifter som opererer i eller fra OECD-land.  Retningslinjene ble oppdatert i 2011, og menneskerettighetskapitlet er i tråd med UN Guiding Principles. Det unike med retningslinjene er at myndigheter har påtatt seg en forpliktelse til å gjøre dem kjent, samt å etablere en ikke-rettslig implementeringsmekanisme – de nasjonale kontaktpunktene. Kontaktpunktene skal 1) gjøre retningslinjene kjent 2) behandle konkrete saker om påståtte brudd på retningslinjene.
Graver viste da til eksempler fra det norske kontaktpunktet som har med eierstyring og selskapsledelse å gjøre (Cermaq og NBIM-sakene).  Graver presiserte videre at myndigheter har vedtatt normer i FN og OECD. Disse normene er ikke juridisk bindende for selskaper, men det betyr ikke at det ikke forventes at selskaper følger opp myndighetenes anbefalinger om å etterleve retningslinjene.

3) Andre observasjoner av relevans for kontaktpunktet
Flere sesjoner hadde fokus på UN Guiding Principles i finanssektoren. Leder for OECD Working Party on Responsible Business Conduct (WPRBC), Roel Nieuwenkamp, slo utvetydig fast i en sesjon (4. desember) at OECDs retningslinjer gjelder for alle sektorer, og for alle typer næringsvirksomhet, herunder for minoritetsaksjonærer. Flere bl.a. fagbevegelse hadde fått med seg Strategirådets rapport om ansvarlig forvaltning av Statens Pensjonsfond-Utland, og uttrykte bekymring dersom Etikkrådet de facto forsvinner.

Ellers merket vi oss økt fokus rundt tele- og internettselskapers mulige bidrag til krenkelser av menneskerettigheter (privatlivet) gjennom massiv overvåkning. Telenor deltok i sesjon om dette. Det var også interesse for arbeidet til GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt) som deltok i panel om statlige institusjoner og deres etterlevelse av UN Guiding Principles.

En siste observasjon var at selskapene var i klart mindretall og at de bør engasjeres mer dersom forumet gjentas i 2014.