27.-29. november arrangerte FN for sjette gang det årlige forumet for næringsliv og menneskerettigheter. Hovedtema for årets forum var tilgang på effektive klageordninger for oppreisning og erstatning. OECDs Kontaktpunktordning (NCPs) og klagebehandling fikk naturlig nok betydelig oppmerksomhet, og det ble gitt både ris, ros og oppfordringer til bedringer av NCP-systemet. Hva kan gjøres for at arbeidstakere, kvinner, urfolk, lokalsamfunn og andre som blir negativt berørt av næringsvirksomhet kan sikres bedre tilgang til muligheter for oppreising?

Over 50 parallellsesjoner ga en rekke interessante debatter

FN-forumet samlet flere tusen deltakere fra næringsliv, myndigheter, sivilt samfunn og akademia. Fra norsk side deltok kontaktpunktet og en rekke representanter for sivilsamfunn, myndigheter og næringsliv.

Behov for et effektivt, nøytralt og upartiskt OECD-kontaktpunktsystem

OECDs kontaktpunktordning var i fokus på en rekke av forumets sesjoner. Kontaktpunktenes klageordning er særlig brukt av sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger. Resultatene av klagebehandling ble drøftet i flere sesjoner, og det ble også diskutert om forventningene til resultater i form av oppreisning er for høye. Les Roel Nieuwenkamps artikkel «Outcomes from OECD NCP system – more remedy than you think».

Nestle presenterte sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden

Nieuwenkamp trekker særlig frem Heineken saken (se under) og også Norges behandling av Statkraft saken, som eksempler på gode resultater i form av avtaler om kompensasjon og oppreisning mellom bedrifter og berørte grupper. I Statkraft saken kom selskapet til enighet med Samebyen om kompensasjon og regulering av virksomhet etter behandling i det norske og svenske kontaktpunktet.

Behov for bedre OECD-Kontaktpunkt for å skape like vilkår

UNWG – Arbeidsgruppen til UNGP trekker frem at et velfungerende Kontaktpunktsystem vil bidra til gjennomføringen av FNs veiledende prinsipper. NGO-koalisjonen OECD Watch har i en nylig rapport fra trukket fram svakheter i Kontaktpunktsystemet. I en ny kampanje fra OECD Watch argumenterer de positivt for at OECD-medlemsland og tilsluttede land skal styrke kontaktpunktordningene, med særlig fokus på ca 10 land hvor OECD delvis oppfyller sitt mandat men kan forbedres. OECD gjennomfører egne fagfellegjennomganger (peer reviews) for å avdekke svakheter og foreslå forbedringer i ordningen. Det norske Kontaktpunktet gjennomgikk en fagfellevurdering i 2014, og har deltatt på en rekke vurderinger av andre land. Vi ønsker velkommen alle initiativ og krav til at Kontaktpunktene forbedres. Dette vil være med å skape likere konkurransevilkår – flatere bane – for norsk og utenlandsk næringsliv.

Interessant case: NCP-meklet avtale om oppreisning for tidligere ansatte i Heineken i Øst-Kongo

Ett av høydepunktene på konferansen var en presentasjon av Heineken- klagesaken meklet av det nederlandske kontaktpunktet, knyttet til masseoppsigelser ved et underselskap av Heineken i Øst-Kongo. Saken førte til oppreising i form av en avtale om erstatning til de oppsagte arbeiderne. Sesjonen om dette viste hvordan kontaktpunktordningen gjennom god mekling kan bidra til å bygge tillitt og gjensidig forståelse mellom parter som i utgangspunktet står langt fra hverandre.  Heinekens representant på forumet innrømmet at selskapet først hadde inntatt en legalistisk tilnærming av frykt hvor dette skulle ende i form av rettsaker og forpliktelser. Etter hvert som meklingen kom i gang og man fikk tillitt til kontaktpunktordningen, forsvant denne frykten og de gikk inn i forhandlinger med partene om en avtale.

Bred agenda på forumet

Det var en rekke interessante sesjoner på forumet, noen gjennomgangstema var:

  • behovet for at flere land utarbeider handlingsplaner for menneskerettigheter og næringsliv,
  • beskyttelsesbehov for menneskerettighetsforkjempere som setter søkelys på kritikkverdige forhold i næringsutvikling, særlig er kvinnelige MR-forsvarere utsatt
  • bærekraftsmålene – ansvarlig næringsliv og respekt for menneskerettighetene må ligge i bunn
  • finansinstitusjoner, eksportkredittinstitusjoner og andre aktører i banksektoren har økt fokus på ansvarlig næringsliv og aktsomhetsvurderinger