Hvorfor ikke på lag med fremtiden?

Norske myndigheter har forpliktet seg til å fremme OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv. Dette gjelder forventninger om at norske virksomheter opptrer ansvarlig ved blant å verne miljø og klima, og å respektere menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og faglige rettigheter, herunder retten til å organisere seg og drive kollektive forhandlinger. Det norske Kontaktpunktet har som oppgave å bistå myndighetene i dette arbeidet. Derfor oppfordret vi regjeringen til å ta inn krav om at selskapene som mottar støtte fra krisepakkene under koronakrisen forplikter seg til å følge OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter. Svaret fra regjeringen og Finansdepartementet var – kort fortalt – nei!

I krisepakken for reiselivet på 1,5 milliarder kroner som nylig ble lansert, er det likevel en liten åpning: Der heter det at regjeringen vil gå i dialog med partene i arbeidslivet for å utarbeide de videre detaljene. Det burde regjeringen absolutt gjøre! Hovedavtalen mellom LO og NHO sier at prinsippene i OECDs retningslinjer og Global Compact skal legges til grunn for virksomhet nasjonalt og internasjonalt. Dialogen med partene i næringslivet bør gi regjeringen en klar marsjordre: sett klare krav om at støttemottagerne opptrer ansvarlig og følger OECDs retningslinjer om ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper!

Risikoen for at norsk næringsliv kan knyttes til negativ utvikling på menneskerettighetene, faglige rettigheter og miljøødeleggelser har økt dramatisk med koronakrisenFrode Elgesem, leder, Kontaktpunktet

Covid-19 øker risikoen for at næringslivet kan bidra til negativ effekt

Hvorfor er dette viktig? Det aller viktigste er selvfølgelig at pandemien har klare negative innvirkninger på miljø, menneskerettigheter, arbeidsforhold og faglige rettigheter, konkurranseforhold og korrupsjon. Risikoen for at norsk næringsliv kan bli knyttet til – eller medvirke til – krenkelser på disse områdene har økt dramatisk med koronakrisen. Disse risikoen må håndteres, både for å bidra til å slå ned pandemien og for å unngå de alvorlige konsekvensene pandemien kan ha. OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er et effektivt verktøy for håndtere risikoene. De må tas i bruk!

Regjeringen må spille på lag med fremtiden

Men det er også et mer vidtrekkende poeng, som overskriften antyder: regjeringen må være på lag med fremtiden. Et fremtidsrettet næringsliv må opptre ansvarlig. Flere og flere land i våre viktigste markeder innfører lovgivning om rapporteringsplikter eller gjør det obligatorisk å gjennomføre aktsomhetsvurderinger om selskapets innvirkning på blant annet menneskerettigheter og miljø. EUs justiskommisær Didier Reynders har tatt initiativ til lovgivning om dette på EU-nivå. Og 28. september la EUs spesialrapportør Lara Wolter fram sitt rapportforslag om en aktsomhetslov for næringslivet for Europaparlamentets justiskomite. EUs prosjekt for bærekraftig finans og taksonomi (klassifiseringssystem) for grønne investeringer er også en viktig drivkraft. Klassifiseringssystemet krever at tiltak skal være i tråd med EUs miljømål, men også at bedrifter skal etterleve minstekrav for sosiale standarder som OECDs retningslinjer, FNs veiledende prinsipper, ILOs kjernekonvensjoner og gjennomføre aktsomhetsvurderinger på disse områdene. Utviklingen preges også av at ledende investorer som Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) og Folketrygdfondet uttrykkelig forventer at de selskapene de er investert i følger OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper, og at de følger dette opp i sin eierskapsutøvelse. Legg til at en rekke av norske ledende bedrifter og investorer deltar i Koalisjonen for ansvarlig næringsliv – KAN – som nylig ble lansert med krav om at vi skal få en bindende menneskerettslov for næringslivet i Norge.

Norske virksomheter ligger langt etter når det gjelder ansvarlig næringsliv

Her må regjeringen følge med i timen dersom den ønsker at norske virksomheter skal bli bærekraftige deltakere i fremtidens næringsliv. Dette handler om nødvendige investeringer og tiltak for å håndtere risiko og bli en attraktiv forretningspartner. Likevel vet vi at norske virksomheter ligger langt etter. Både Kontaktpunktet og Amnesty har nylig lagt frem undersøkelser som viser at kunnskapen om – og implementeringen av – retningslinjene for ansvarlig næringsliv er svært dårlig blant norske virksomheter. Dersom ikke regjeringen nå setter krav om ansvarlighet til mottagerne av støtte fra krisepakkene, snakker vi om en historisk tapt mulighet for å lede norske virksomheter på riktig vei inn i fremtiden.

Et ansvarlig næringsliv er en forutsetning for å nå bærekraftsmålene

Og så dette: et ansvarlig næringsliv er avgjørende for å nå bærekraftsmålene. Noe av det viktigste norske virksomheter kan gjøre for å bidra til å nå bærekraftsmålene er å opptre ansvarlig og følge OECDS retningslinjer for ansvarlig næringsliv og FNs veiledende prinsipper. Ikke minst dette burde motivere regjeringen til å sette tydelige krav til norske virksomhet som mottar støtte fra krisepakkene.