Dette er en artikkel hentet fra Kontaktpunktets årsrapport for 2018. Tekst: Silje Berggrav
– OECDs retningslinjer og klageordning er et unikt system som ansvarliggjør selskaper i alle ledd av virksomheten, inkludert i leverandørkjeder. Det gir oss en arena for å håndtere menneskerettighetsbrudd og miljøpåvirkning på tvers av landegrenser, sier Joseph Wilde-Ramsing, koordinator for OECD Watch Network, et globalt nettverk med mer enn hundre medlemsorganisasjoner i 55 land. Hovedmålet med nettverket er å stille selskap til ansvar og bistå organisasjoner i bruk av klageordningen.
Mer tilgjengelig prosess
Wilde-Ramsing er kritisk til det han mener er et stort antall hindre som i praksis begrenser muligheten til å klage.
– For at en klage skal få en god løsning, må en rekke elementer være til stede. Du trenger nesten en «perfekt storm» av positive faktorer, sier han.
Først og fremst mener Wilde-Ramsing at selskaper må overtales til å delta i en klageprosess, og at det burde få konsekvenser for de som nekter. En annen viktig faktor er at klagerne skal kunne delta fysisk i prosessen, inkludert i meklingsmøter.
– Mange kontaktpunkter insisterer på at klager reiser til landet der kontaktpunktet ligger, noe som er umulig for de fleste uten økonomisk hjelp. Prosessen burde gjøres mer tilgjengelig. I innledende fase kunne man være mer åpen for å holde møter via nettet. Når meklingsmøter skal avholdes, kunne kontaktpunktene i større grad reise ut til der klagerne befinner seg, eller bruke ambassader, foreslår Wilde-Ramsing.
Maktforskjeller
Han nevner en klagesak fra 2015 der fabrikkarbeidere som tidligere var ansatt i Heinekens kongolesiske datterselskap Bralima, innklaget selskapet for brudd på arbeidstakerrettigheter. Det nederlandske kontaktpunktet betalte for at de kongolesiske representantene fikk reise til meklingsmøtet.
– Klagerne ville aldri vært i stand til å betale for disse utgiftene på egen hånd, påpeker Wilde-Ramsing.
Meklingen førte til en avtale som innebar at Heineken betalte rundt to millioner dollar i erstatning til fabrikkarbeiderne.
Nettverkskoordinatoren mener utjevning av maktforskjeller er en annen viktig faktor.
– I mange saker er det snakk om en betydelig maktubalanse. Selskaper kommer til mekling med en hær av advokater og PR-folk, og møter en liten organisasjon med begrensede ressurser. Det norske kontaktpunktet har vært et godt eksempel gjennom å bistå organisasjoner i å forberede seg før meklingen. Vi mener også at det burde være høyere aksept for at organisasjoner kan gå ut i media for å sette søkelys på de sentrale temaene i en sak som er til behandling, på en måte som ikke bryter konfidensialiteten under selve meklingen, sier Wilde-Ramsing.
Bekymret for sikkerheten
OECD Watch har de siste årene engasjert seg i hvordan sikkerheten kan forbedres rundt organisasjoner og enkeltpersoner som leverer inn klager. Fra lokale partnere i land som Russland, India, Liberia, Colombia og Kambodsja er det meldt om en rekke tilfeller av trusler, vold og bortføring, og til og med drap på personer som har sendt inn klager gjennom kontaktpunktene.
– Dette er del av en bredere offensiv mot menneskerettsaktivister rundt om i verden. Kontaktpunktene burde vurdere hva som kan gjøres for å øke sikkerheten til de som leverer inn klager, for eksempel ved å tillate at klager kan leveres anonymt, foreslår OECD Watch-koordinatoren.
Han peker på at mekling ikke er det eneste verktøyet kontaktpunktene har til rådighet.
– De kan invitere selskaper til dialog, gjøre sine egne undersøkelser og gi selskap anbefalinger om hvordan de kan operere i samsvar med retningslinjene. Dette er tiltak som kan bidra til å løse konflikter uten å sette menneskerettsaktivister i fare, sier Joseph Wilde-Ramsing.
————————————————————————————————————————–
Kontaktpunktet inviterer til dialogmøte og lansering av årsrapporten mandag 8. april.
Påmelding til OECDncp@mfa.no.