I desember 2019 leverte Committee Seeking Justice for Alethankyaw (CSJA) en klage til Norges Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv med påstander om at Telenor ASA og dets heleide datterselskap, Telenor Myanmar (TML), ikke hadde overholdt OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I sin innledende vurdering, tok Kontaktpunktet klagen til videre behandling. Klagerne ønsket ikke å delta i dialog og mekling på bakgrunn av manglende tillit til selskapet. I fravær av dialog og mekling mellom partene, igangsatte Kontaktpunktet sin utredning av saken.

Klagen gjaldt særlig en hendelse der en inaktiv mobilmast, eid og driftet av en av TMLs nettverksleverandører, ble brukt i en militær operasjon for drepe og fordrive ubevæpnede sivile fra landsbyen Alethankyaw i delstaten Rakhine i Myanmar i august 2017. I følge klagen, overholdt ikke Telenor og datterselskapet OECDs retningslinjer ved at de unnlot å utføre aktsomhetsvurderinger, hvilket medførte misbruket av mobilmasten. Klagen tok også opp spørsmål knyttet til bruk av landområder og Telenors rolle i en nedstengning av nettet i 2019.

Når det gjelder hovedpunktet i klagen, har ikke Kontaktpunktet funnet grunnlag for å konkludere at Telenor forårsaket eller bidro til misbruket av mobilmasten i august 2017 i Alethankyaw. Det var imidlertid en direkte forbindelse mellom Telenors virksomhet og de negative konsekvensene gjennom et forretningsforbindelse. Risikoen for at tårnet kunne bli misbrukt på denne måten, ble ikke berørt i Telenors aktsomhetsvurderinger. Kontaktpunktet vurderer at det den gang ikke var rimelig å kreve at selskapet forutså dette. I dag er imidlertid bruk av telekominfrastruktur til skadelige formål en kjent risiko som derfor må kartlegges og begrenses i Myanmar og andre høyrisikoområder. Telenor har informert Kontaktpunktet om at slik risiko nå er en del av selskapets risikovurderinger.

Når det gjelder spørsmålene knyttet til bruk av landområder og nedstengning av nettet, vurderer Kontaktpunktet at Telenor identifiserte og arbeidet for å håndtere disse risikoene i forkant og gjennom kontinuerlige aktsomhetsvurderinger.

Kontaktpunktet har kommet frem til at Telenor generelt etterstrebet å respektere menneskerettigheter og utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer. Det var flere positive trekk ved Telenors arbeid for å kartlegge, forhindre og begrense risiko på menneskerettighetsområdet og kommunisere om dette i Myanmar. Retningslinjer knyttet til menneskerettigheter inngikk i kontrakter med leverandører og forretningspartnere og ble fulgt opp. Telenor var i dialog med interessenter i Myanmar og internasjonalt. Kontaktpunktet fant imidlertid også muligheter for forbedringer i lys av konteksten. Generelt prioriterte ikke interessentdialogen de mest sårbare gruppene tilstrekkelig, i dette tilfellet rohingyaene. Kontaktpunktet anbefaler at Telenor prioriterer de mest sårbare gruppene i fremtidig interessentdialog.

OECDs retningslinjer og tilhørende veiledninger anbefaler skjerpede, proaktive og reaktive aktsomhetsvurderinger i konfliktområder og høyrisikoområder. I en kontekst som Myanmar krever skjerpede aktsomhetsvurderinger at man identifiserer risikoen for medvirkning til menneskerettsbrudd, og utfører aktsomhetsvurderinger med tanke på risikoen for å gjøre forretninger med militæret eller enheter med tilknytning til militæret. Det krever interessentdialog der de mest sårbare og berørte gruppene prioriteres.

Enkeltsaken viser behovet for skjerpede aktsomhetsvurderinger i konfliktområder. Sårbare grupper krever særlig oppmerksomhetKontaktpunktets leder, Frode Elgesem

 

Slutterklæringen og all informasjon om enkeltsaken er publisert her.

For kommentarer/intervju, ta kontakt med Frode Elgesem, tlf. 416 96 089.