Taksonomien for bærekraftig finans har vært på manges lepper det siste året. Den definerer hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige. Den økonomiske aktiviteten må ikke bare innfri et av EUs miljø- og klimamål og ikke gjøre vesentlig skade på de andre. Den må også oppfylle sosiale vilkår i tråd med blant annet OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Med dette bakteppet, inviterte Kontaktpunktet til en panelsamtale om de sosiale vilkårene i bærekraftig finans under årsmøtet 26. april.
Bærekraftig finans – drivkrefter og endringer
Idar Kreutzer, adm. dir. i Finans Norge, beskrev en «stille revolusjon » i finansmarkedene i løpet av de siste to årene. Grønn gjeld økte med 30 prosent i 2020 – en dobling siden 2018. De sosiale obligasjonene har økt mest, og ble syv-doblet fra 2019 til 2020. Markedet har priset opp grønne aksjer og priset ned brune aksjer.
Kreutzer mente at det var tre viktige drivere for bærekraftsarbeidet innenfor finans. EU har tatt idélederskap når det gjelder bærekraft. Han viste også til endret konsumentatferd og en endring innenfor finansnæringen selv. Kunnskap om sammenhengen mellom klimarisiko og finansiell risiko er en viktig drivkraft. Norge var tidlig ute med å lage et veikart for bærekraftig finans i 2018. Kreutzer påpekte at bærekraft går inn i investeringsstrategier og mandater. Investeringssiden var tidligst ute – men bankene kommer etter med full kraft. Bankene må ha et forhold til klimarisiko – og de må sette mål for en positiv utvikling innen klima, understreket Kreutzer.
Når det gjelder såkalte ESG-hensyn, har den sosiale dimensjonen blitt viktigere og kommer med stor tyngde, ifølge Kreutzer. Han påpekte at omstillingen til lavutslippsamfunnet ofte blir en diskusjon om teknologi og finansiering, men handler i bunn om mennesker.
En rettferdig overgang og «inclusive green growth» er noe annet enn festtaler. Det er fundamentale forutsetninger for å få til omstillingen som må til for å redusere klimarisiko.Idar Kreutzer, Finans Norge
Klimaendringer og retten til liv, helse og velvære
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) la nylig frem en rapport om klima og menneskerettigheter. Fagdirektør Jenny Sandvig påpekte at FNs høykommissær anser klimaendringene som den største trusselen mot menneskerettighetene i vår tid. Minst 250 millioner mennesker kan bli fordrevet av klimaendringene innen 2050. Staten skal sikre gjennomføring av menneskerettighetene. I dette ligger en plikt til å avverge påregnelig risiko fra for eksempel forurensning. Nederlandsk høyesterett har ansett at klimaendringene er en trussel mot retten til liv og velvære. Dette forplikter staten til å kutte utslipp i stort monn for å begrense risikoen for mennesker, fremhevet Sandvig.
Sandvig viste til minst 1500 søksmål over hele verden, og at stadig flere baseres på menneskerettigheter og rettes mot selskaper. I Frankrike er Total saksøkt etter aktsomhetsloven for ikke å ha rapportert om klimarisiko og innrettet virksomheten mot 1.5 gradersmålet i Parisavtalen. I USA er flere erstatningssøksmål rettet mot fossile bedrifter. Canadisk høyesterett har beskrevet at vi står overfor en eksistensiell trussel mot menneskeheten. – Vi må få ned utslippene, og med en gitt størrelse. Vi har fryktelig dårlig tid, fremhevet Sandvig.
Vi har bare sett begynnelsen, og alvoret er i ferd med å sige inn. Den typen hensyn tvinger seg gjennom, og vi ser det nå også i taksonomien.Jenny Sandvig, fagdirektør i NIM
Ansvarlige investeringer
Kiran Aziz takket Kontaktpunktet for å sette den sosiale dimensjonen i bærekraftig finans på dagsorden. KLP forvalter pensjonspenger for kommune-Norge som har klare forventninger til hvordan midlene forvaltes. Aziz viste til ulike virkemidler de bruker i fondsforvaltningen når det gjelder menneskerettigheter. OECDs retningslinjer inngår i etiske retningslinjer og et forventningsdokument som danner grunnlaget for dialogen med selskaper.
– Et selskap som driver med fornybar energi kan bli ansett som en grønn næring, men hvis selskapet har virksomhet i konfliktområder, kan det innebære menneskerettighetskrenkelser. Dette henger sammen, og begge risikoene må måles, understreket Aziz.
Aziz beskrev tre virkemidler når det gjelder bærekraft. Viktigst er dialogen med selskaper de investerer i. Aziz ga flere eksempler på tema de tar opp, som arbeidsforhold i produksjon av beskyttelsesutstyr for Covid-19. De har dialog med selskaper i Myanmar for å undersøke hvordan de håndterer risiko for tilknytning til menneskerettighetsbrudd etter militærkuppet. De kan ekskludere selskaper der det er høy risiko for medvirkning til menneskerettighetsbrudd.
Sosiale forhold i utlånssaker
Karoline Bakka Hjertø påpekte at bankene nå må finne ut av hvor stor andel av utlånsporteføljen som er innenfor taksonomien. Sparebank 1 – Østlandet har lagt seg på en aktsomhetstankegang, der de kartlegger både risiko og muligheter med bedriften. Bedriftene trenger kunnskap om transformasjonen som pågår, og de spør derfor kunden om de kjenner til veikartet for egen bransje.
Hjertø påpekte at det er viktig at man er klar over risiko for sosiale forhold i egen bransje. I landbruket kan det eksempelvis være høynet risiko for sosial dumping når man jobber med sesongarbeidere.
Jo mer kjennskap kunden har til risiko i sin bransje, jo lavere er risikoen for oss som bank. Det betyr at de faktisk forholder seg til risiko og arbeider for å redusere den.Karoline Bakka Hjertø, Sparebank 1 – Østlandet
Nye regler i EU og Norge
Tonstad spurte panelet hvordan de vurderte forslag til nye rapporteringskrav i EU, som vil pålegge flere selskaper å rapportere om bærekraft og hvordan de håndterer negative konsekvenser av sin virksomhet. Aziz viste til at nye krav i EU vil påvirke selskaper og markeder. Det blir like forventninger til alle, og det blir enklere å sammenligne informasjonen.
– Forslaget i EU innebærer en femdobling av selskaper som må rapportere. Tar du med verdikjeden blir dette et rapporteringskrav som får en allmenn betydning. Det kommer til å bli en del feilrapportering, og vi må hjelpe hverandre til å bli bedre, mente Kreutzer.
Paneldeltagerne var også positive til arbeidet i EU med en egen sosial taksonomi og understreket samtidig at det var viktig å huske på formålet. Klassifisering og rapportering er virkemidler og ikke et mål i seg selv. Hjertø påpekte at det er positivt at taksonomien bygger på eksisterende rammeverk i FN, ILO og OECD. – Taksonomien er blitt kritisert for at menneskerettighetene ikke har fått nok plass, og det kan en sosial taksonomi bidra til, mente Hjertø.
Disse skottene er ikke så tette som bokstaveringene ESG skal ha det til. Det er mer sammenfiltret. Retten til liv er allerede i dag et vern mot forurensende aktivitet som kan skade liv og helse.Jenny Sandvig, fagdirektør i NIM
På spørsmål om hvordan aktører i finansnæringen vurderer en åpenhetslov med krav til aktsomhetsvurderinger med hensyn til menneskerettigheter og anstendig arbeid i norske virksomheter var panelet unisont: Dette ønsket de velkommen. Det vil kunne gjøre det enklere å få tilgang til informasjon for å vurdere risiko og bidra til bevissthet i næringslivet.
Det motsatte av aktsom er uaktsom, og det liker vi ikke i finans.Idar Kreutzer, Finans Norge
Til slutt reflekterte paneldeltagerne rundt hvordan man kan få flere med i arbeidet med sosial bærekraft, også utenfor EU og Norden. Kreutzer mente at stikkordet er verdikjedene, som går på tvers av landegrenser. Aziz påpekte rollen til OECD kontaktpunkt også i land utenfor Europa. Sandvig understreket verdien av dialog og Kontaktpunktets tvisteløsning. Hjertø mente det var et behov for flere bransjeseminarer om OECDs ulike bransjeveiledninger, og om relevante klagesaker.