Harmonisering av internasjonale standarder for ansvarlig næringsliv
Betydningen av OECDs nye veileder for aktsomhetsvurderinger og at denne er i samsvar med FNs veiledende prinsipper (UNGP) ble fremhevet gjentatte ganger i løpet av forumet, også i oppsummeringen av FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter. Utallige og konkurrerende standarder har vært et hinder for og til frustrasjon for næringslivet. Samsvar mellom internasjonale standarder er et betydelig steg framover, konstaterte arbeidsgruppens leder Dante Pesce.
Myndighetene er derimot fortsatt en bremsekloss. Manglende samsvar i lover, regelverk og oppfølging er en hovedutfordring i arbeidet for ansvarlig næringsliv, som statene må ta tak i. Næringslivet ligger foran, samtidig er det de beste som deltar på forumet. Det er en stor oppgave å nå ut til alle de som ikke deltar, og ikke minst til små og mellomstore bedrifter.
Arbeidsgruppen understreket også at ansvarlighet og respekt for menneske-rettighetene må ståi sentrum i arbeidet med bærekraftsmålene. Herunder er arbeidet til menneskerettighetsforkjempere og sivilsamfunn avgjørende: utfordringene på bakken er enorme, konkluderte arbeidsgruppen.
Joseph Wilde-Ramsing, OECD Watch, mener det har vært en positiv utvikling mot en felles forståelse av ansvarlig næringsliv om at risiko handler om mennesker, ikke om selskapet, og at aktsomhetsvurderinger er metoden for å avdekke risiko. Det viktigste elementet er forebygging.
Forum for næringsliv og menneskerettigheter har vært et årlig arrangement i Genève siden FNs veiledende prinsipper ble vedtatt i 2011, og er en unik møteplass for myndigheter, sivilsamfunn, fagbevegelse, næringsliv, berørte individer og lokalsamfunn. Det har vært en svakhet ved forumet at næringslivet har vist liten interesse, men i år var 30 prosent av 2500 deltakere fra denne målgruppen. Det tyder på en økt forståelse i næringslivet for at de må ta ansvarlig næringsliv på alvor.
Myndighetene henger etter
Det skjer mye innovasjon og spennende tiltak i næringslivet og sivilsamfunn, men det ble gjentatte ganger konstatert at myndighetene henger etter i arbeidet med ansvarlig næringsliv. Behovet for samstemt politikk/retningslinjer – «policy coherence» – kom ofte opp i løpet av forumets tre dager.
Norske myndigheter deltok i to sesjoner om myndighetenes rolle, ved Camilla Røssaak, seniorrådgiver i Utenriksdepartementet. Forumet skal være en arena for utveksling av erfaringer og utfordringer og Røssaak innledet om Norads evaluering av implementering av UNGP i norsk utviklingssamarbeid.
Hun viste til at evalueringsteamet finner at UNGP er godt forankret og kommunisert gjennom stortingsmeldinger og førende dokumenter for utviklingssamarbeidet, men at det er mangler i implementering, oppfølging og samstemthet.
Opptrapping av samarbeid mellom departementene og mer samstemt krav og veiledning til ansvarlig næringsliv vil gi bedre resultater for implementering av UNGP, og dette er noe myndighetene nå følger opp, sa Røssaak. Hun viste for øvrig til betydningen av OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger og Kontaktpunktets kursing av norske bedrifter for oppfølging av Norges nasjonale handlingsplan.
Eksempler på effektiv lovregulering var den norske anskaffelsesloven og tillegg i § 5 om miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn, gjort gjeldende fra 1. januar 2017. Initiativ for etisk handel ved Stine Foss deltok i en sesjon om offentlige anskaffelser. Hun viste til at lovpålagte krav, og ikke forbrukerkrav, er en driver for deres medlemmer, blant annet fordi «Norwegians are not the most campaigning people». Nathalie Evans fra City of London Corporation fremhevet betydningen av Modern Slavery Act (2015) i Storbritannia, som instrumentell i bedrifters oppfølging av leverandørkjeden.
I løpet av forumet vedtok Australia en Modern Slavery Act, til jubel fra mange. Loven vil tre i kraft 1. januar 2019. Frankrikes Duty of Vigilance Law (2017) var tema på flere sesjoner. Loven krever at franske selskaper av en viss størrelse må utarbeide en vigilance plan, en årvåkenhetsplan, og implementere og rapportere på denne.
Beste praksis: statlig eide selskaper
Forumet presenterer flere eksempler på beste praksis gjennom både private og statlig eide selskaper, men et hjertesukk fra Pesce er at det er vanskelig å få representanter for sistnevnte til å sitte i paneler. Lakmustesten for politisk vilje til ansvarlig næringsliv er å se på hvordan de statlige selskapene opererer, ifølge Pesce.
Equinor er blant de som blir trukket fram som et ledende selskap. Malin Helgesen, Legal Counsel Human Rights, har deltatt i panel flere ganger på forumet. Equinor er med sine 20 000 ansatte i 30 land blant de største selskapene i Norge og et middels stort selskap globalt.
I den nasjonale handlingsplanen ligger det forventninger om at norske selskaper skal være ledende i verden med hensyn til ansvarlig næringsliv. Men myndighetenes forventninger er lavere enn de Equinor har til seg selv, sa Helgesen. Selskapet sammenligner seg med de beste i bransjen. Hun ønsker at myndighetene hever forventningene til samme nivå som Equinor.
Helgesen ønsker også en mer samstemt selskapsdialog fra myndighetenes side og viste til at Equinor er lagt under Olje- og energidepartementet, mens de andre statlige selskapene er under Nærings- og fiskeridepartementet. Skandinaviske myndigheter har en oppfatning om at vi i Skandinavia er gode «by default», men dette er ikke riktig, understreket Helgesen: – Det krever hardt arbeid å være i en ledende posisjon på ansvarlighet.
Bedrifter lytter til innspill fra sivilsamfunnet
Sivilsamfunnet er en svært viktig aktør i arbeidet med å dytte arbeidet med ansvarlig næringsliv framover og er sammen med fagbevegelse ofte forkjempere for nasjonal lovgivning og bindende krav. Det var flere eksempler på at kampanjer og informasjon fra sivilsamfunnet hadde endret selskapers tenke- og handlemåte. Det gjaldt selskaper som Total, Rio Tinto og Trafigura.
Trafigura er et av verdens største traderselskap innen metall og energi og har vært involvert i flere skandaler relatert til miljøskade og korrupsjon på 1990- og 2000-tallet. Det som endret Trafiguras tenkning om ansvarlighet var en Amnesty-rapport i 2016, fortalte James Nicholson, Head of Corporate Responsibility, som dokumenterte barnearbeid og hasardiøse tilstander i småskala koboltgruvedrift i Kongo. Rapporten førte til at Trafigura besluttet å ta en mer helhetlig tilnærming til håndtering av risiko i leverandørkjedene og rapportere om fremgang i selskapets ansvarlighetsrapporter. Som et eksempel presenterte Nicholson et pilotprosjekt i Kongo hvor selskapet er i gang med formalisering av småskala gruvedrift i samarbeid med den internasjonale organisasjonen Pact.
– Kjønnsperspektiv må inn i aktsomhetsvurderinger
Kvinneorganisasjoner har i flere år lobbet for et kjønnsperspektiv i arbeidet med ansvarlig næringsliv. Fokus, ved Sylvi Bratten, forklarte i en av de 15 minutters Snapshot-seansene nødvendigheten av å se på hvordan en bedrifts aktiviteter påvirker menn og kvinner ulikt og å inkorporere dette i aktsomhetsvurderinger, for eksempel med hensyn lønnsforskjeller og seksuell trakassering. Kjønnsperspektivet er inkludert i OECDs nye veileder for ansvarlig næringsliv, hvor Fokus har vært blant pådriverne. Trafigura var et av selskapene som ble utfordret på hvordan de ivaretok kvinners rettigheter i prosjektet med småskala gruvedrift i Kongo, hvilket de mente ble godt ivaretatt.