Hvordan få bedrifter med internasjonal virksomhet og lokalsamfunn til å løse konflikter om ansvarlig næringsliv gjennom dialog og mekling var hovedtema da Norge ledet det 13. Årsmøte for OECDs nasjonale kontaktpunkt i Paris fra 19.-20. juni.
Partene i Cermaq-saken, her representert ved f.v. Jan Thomas Odegard, Naturvernforbundet, Gunhild Ørstavik og Siri Luthen, ForUM og Lise Bergan, Cermaq la frem sine erfaringer med mekling i Paris 20. juni. Naturvernforbundet, ForUM og Cermaq kom til enighet om en felles erklæring etter mekling i det norske OECD Kontaktpunkt i august 2011. (Foto: OECD Kontaktpunktet)
Les mer:
- Årsrapport for OECDs Kontaktpunkt – brosjyreformat
- Årsrapport for OECDs Kontaktpunkt – fullstendig rapport til OECD
OECDs nasjonale kontaktpunkt lykkes i økende grad med å løse konflikter om ansvarlig næringsliv gjennom dialog og mekling, men fremdeles har kun et mindretall av de 44 kontaktpunktene slike resultater å vise til. Norge er et av disse.
– Mekling kan føre til mer konkrete og varige resultater når selskaper er anklaget for å ha feilet i å respektere menneskerettigheter eller miljøet, sier møteleder i Paris og sekretariatsleder for OECDs Kontaktpunkt i Norge, Hege Røttingen.
I Paris fremhevet blant andre den Internasjonale koordineringskomiteen for Nasjonale Menneskerettighetsinstitusjoner, FNs kontor for Høykommissæren for menneskerettigheter og Verdensbanken at OECDs Kontaktpunkt er en viktig ikke-juridisk klageordning i arbeidet med å motvirke at bedrifter over hele verden trår feil og forårsaker eller medvirker til brudd på menneskerettighetene, samt i å løse konflikter knyttet til påståtte brudd på menneskerettighetene der bedrifter er involvert. De 44 kontaktpunktene kan i visse tilfeller også behandle klager mot selskaper i land uten kontaktpunkt. For eksempel har det norske Kontaktpunktet behandlet en sak mot et norskeid selskap på Filippinene.
– Diskusjonen i Paris viste at flere av OECDs nasjonale kontaktpunkt nå er i ferd med å begynne fungere som effektive klageordninger, og at vi gjør det mest effektivt når vi opptrer som en upartisk og konstruktiv problemløser, sier Hege Røttingen.
– Men både det norske kontaktpunktet og andre kontaktpunkt har langt igjen før vi kan si oss fornøyd. Vi har mye å lære, og det er det viktig at kontaktpunktene gjør gjennom samarbeid med hverandre, understreker hun.
Delte erfaringer om mekling
Norge er ett av de få landene som nylig har avsluttet saker gjennom mekling. På Årsmøtet deltok alle kontaktpunktene i kapasitetsbygging om mekling, ledet av David Plumb fra Consensus Building Institute (CBI). Norge presenterte Cermaq-saken sammen med Chile og Canada, og sammen med Naturvernforbundet, ForUM og Cermaq ASA. I tillegg presenterte det britiske og det nederlandske kontaktpunktet nyere saker som har endt med en avtale eller felleserklæring mellom partene.
– Møtet i OECD viste at selv om det varierer hvordan ulike Kontaktpunkt og ulike parter kommer frem til en meklet løsning, er det viktig at Kontaktpunkt opptrer som problemløsere og får partene i dialog med hverandre, legger hun til.
I en åpen del av møtet presenterte OECDs rådgivende komiteer for næringslivet (BIAC), fagbevegelsen (TUAC) og sivilt samfunn (OECD Watch) sitt syn på OECDs retningslinjer og OECDs Kontaktpunkt. Mens BIAC la vekt på at kontaktpunktene primært bør gjøre seg kjent som meklingsintans, understreket OECD Watch at ikke saker kan løses gjennom dialog eller mekling. Både BIAC, TUAC og OECD Watch etterlyste også forbedringstiltak for å sikre at kontaktpunktene opptrer så likt som mulig, og TUAC foreslo et sett med kriterier å vurdere kontaktpunktenes arbeid etter.
Norge blir evaluert
Med sikte på forbedring oppfordrer OECD alle kontaktpunktene til å be om frivillig fagfellevurdering. Nederland var først ut i 2010. I år ledet Norge delegasjonen av kontaktpunkt som evaluerte Japan. Norge har selv bedt om en gjennomgang i 2013.