Det norske Kontaktpunktet har ressurser, uavhengighet og tillit nok til å bidra i tråd med intensjonene. Slik er det ikke overalt. Kontaktpunktet bidrar derfor aktivt for å løfte ordningen internasjonalt.

Å styrke Kontaktpunktordningen i land der den står svakt vil innebære et enormt fremskritt for et ansvarlig næringsliv. – Frode Elgesem, Kontaktpunktmedlem

 

Dette er en artikkel hentet fra Kontaktpunktets årsrapport. Tekst: Marianne Alfsen.

– Det er alvorlige mangler og ulikheter i kontaktpunktsystemet innen OECD-familien, innrømmer Elgesem.

– Når det er sagt, så er systemet unikt, fortsetter han, og påpeker at OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er de eneste som bringer partene til forhandlingsbordet, gjennom en klagemekanisme.

– Det gjør kontaktpunktsystemet viktig for standardsetting og utvikling av kravene til næringslivet, sier Elgesem.

Mange saker løst

At kontaktpunktordningen kan være en betydelig faktor, er den såkalte Heineken-saken et godt eksempel på. I 2017 meklet det nederlandske kontaktpunktet frem en avtale mellom Heineken-konsernet og tidligere ansatte i DR Kongo – som anklaget konsernet for urettmessige oppsigelser og manglende lønn.

Elgesem trekker også frem det sveitsiske kontaktpunktets arbeid med fotball-VM i Qatar, som ga store forbedringer i arbeidsforholdene for migrantarbeidere.

– Det norske og svenske kontaktpunktets arbeid med Statkraft og Jijnjevaerie Sameby, og konflikten rundt vindkraftutbygging i et urfolksområde, er et godt eksempel på at Kontaktpunktet kan bringe partene sammen og slik bidra til løsninger av konflikter mellom næringsliv og urfolk, påpeker Elgesem.

Store svakheter

Felles for det sveitsiske, nederlandske, svenske og norske kontaktpunktet, er at de har ressurser nok til å behandle klagesakene som kommer inn.

– Slik er det ikke over alt, påpeker Elgesem.

Mens flere kontaktpunkt består av en enslig byråkrat, som også har andre oppgaver, har det norske Kontaktpunktet et eget sekretariat og et ekspertorgan ledet av en professor og tre medlemmer, utnevnt etter forslag fra sivilsamfunnet, NHO og LO.

– Den norske tenkemåten er at Kontaktpunktet skal være uavhengig av Regjeringen, noe vi mener er en stor fordel, særlig i klagebehandling, forteller Elgesem.

Bidrar internasjonalt

Ulik organisering og prioritet fører til store forskjeller i hvor godt næringslivet blir passet på i de ulike OECD-landene.

– Å styrke kontaktpunktordningen i land der den står svakt vil innebære et enormt fremskritt for et ansvarlig næringsliv, mener Elgesem.

Det norske kontaktpunktet er ansett som et av de mer velfungerende, og deltar aktivt i forbedringsarbeidet. Blant annet deltok Elgesem i en fagfellevurdering i Chile i 2017 – en grundig gjennomgang av det chilenske kontaktpunktets virke, som leder til konkrete forslag til forbedringer. Alle kontaktpunkt skal ha gjennomgått fagfellevurdering innen 2023.

– Fagfellevurderinger er viktige, men det er ikke nok ressurser til å gjennomføre dette i alle land, og det skjer bare én gang. Det trengs mer ressurser og en oppfølgingsmekanisme, mener Elgesem.

Et godt resultat?

Kontaktpunktordningen kritiseres også for å ikke frembringe gode nok resultater. Elgesem mener det er behov for økt kompetanse i klagesaksbehandlingen i mange land. Samtidig er det i noen tilfeller et misforhold mellom partenes forventninger til resultat og ordningens mål.

Heineken-avtalen innebærer kompensasjon, noe som er sjelden. Kontaktpunktet legger til rette for mekling, og har ikke mandat til å pålegge kompensasjon – bare anbefale at det vurderes.

– Fotball-VM-saken er mer typisk, mener Elgesem.

Hovedresultatet var en bedre forståelse av menneskerettighetsforpliktelser i FIFA, som førte til store endringer – blant annet i kravene til lokale samarbeidspartnere. Statkraft-saken endte først uten avtale, men prosessen bidro til at partene kom til enighet på et senere tidspunkt.

– Vi må hegne om Kontaktpunktordningen, for det er det er det beste instrumentet vi har. Men ordningen står og faller på om den blir brukt. At sivilsamfunnet faktisk rapporterer inn saker, påpeker Elgesem, og legger til:

– Derfor må vi fokusere mer på å utvikle sivilsamfunnets evne og vilje til å benytte seg av systemet.