10. november arrangerte det tsjekkiske kontaktpunktet i samarbeid med den norske ambassaden i Praha et seminar for å sette søkelys på retningslinjene og hvilke erfaringer som var blitt gjort fra norsk side. Målgruppen var tsjekkiske bedrifter, fagforeninger, arbeidgiverorganisasjoner, advokater og frivillige organisasjoner. Ca 35 deltakere var påmeldt. Frode Elgesem fra det norske kontaktpunktet og Gisle Hagen fra sekretariatet deltok. På bildet ser vi også Monica Stensland fra ambassaden (i midten) og David Miller fra det tsjekkiske kontaktpunktet.
Elgesem redegjorde for Kontaktpunktets sammensetning, dets erfaringer, prosedyrer, informasjonsvirksomhet, hvilke saker som har vært behandlet, og de dilemmaene som da hadde meldt seg. Det tsjekkiske kontaktpunktet er annerledes organisert enn i Norge. Det består av et nettverk med representanter fra flere statlige departementer samt partene i arbeidslivet – i alt ca 25 personer. Dette forumet møtes en gang i året. Sekretariatet er plassert i Industri- og handelsdepartementet (Ministry of Industry and Trade), og består av 3 personer som har dette vervet ved siden av sine stillinger i departementet, i enheten for europeiske rettsspørsmål. Kontaktpunktet og sekretariatet har ikke eget budsjett, og kontaktpunktet drives altså på ulønnet basis, med dekning av utgifter til reiser, seminarer etc. fra gang til gang. Det er ikke mottatt klagesaker de senere år. Aktiviteten er derfor beskjeden, men sekretariatet har ambisjoner om å bli mer synlige og relevante, og det satses på informasjonsvirksomhet innenfor beskjedne økonomiske rammer.
Tsjekkia har få multinasjonale bedrifter som opererer eller investerer utenlands, og et lite aktivt sivilsamfunn. Fra norsk side kan det nevnes at flere norsk bedrifter etablerte seg på 90 tallet men den senere tid har Telenor, Rema 100, Veidekke, Norske Skog og Norsk Hydro trukket seg ut. Kverneland er medeier i en fabrikk som lager anleggsmaskiner, og Norge leverer 20 % av Tsjekkias gass. Det er ellers betydelige tyske og russiske interesser i Tsjekkia, hovedsakelig innen vareproduksjon og tungindustri. Samlet sett er det industrielle bildet dermed annerledes enn i Norge, og kontaktpunktet er i tvil om hvordan OECDs retningslinjer kan aktualiseres. Områder hvor Norge kan tjene som modell og samarbeidspartner kan være innen likestillingspolitikk og fornybar energi. På området næringsfremme vil ambassaden prioritere reiseliv, sjømat og energisparing. Enkelte advokater i Praha har i samarbeid med miljøbevegelsen begynt å fremme saker om miljøskadelig virksomhet, med utgangspunkt i lovgivning og EU-direktiver.