Dette var ett av spørsmålene Ola Mestad, leder av Norges OECD-kontaktpunkt stilte til en fullsatt sal på seminaret hvor OECD-veilederen «Responsible business conduct for institutional investors» ble lansert.
Det var et vellykket seminar med spennende innledninger fra OECDs Roel Nieuwenkamp og Barbara Bijelic. Sistnevnte har ført OECD-dokumentet i pennen med hjelp av en rådgivingsgruppe av globale finansaktører, interesseorganisasjoner og regjeringsrepresentanter.
Hvordan er OECDs retningslinjer relevante for finansbransjen?
Roel Nieuwenkamp trakk frem viktigheten av at 48 stater har forpliktet seg til å fremme etterlevelsen av OECDs retningslinjer. Dette innebærer en forventning om at bedrifter skal gjennomføre aktsomhetsvurderinger.
Det nye veiledningsdokumentet slår fast at dette prinsippet også gjelder for institusjonelle investorer. Minoritetsaksjonærer forventes også å vurdere risiko for skade, ikke på egen bedrift men risiko for at bedriften de investerer i kan bidra til menneskerettighetsbrudd, skade på miljø og samfunn. Dette gjelder i hele verdikjeden, ikke bare i første investering, men også i datterselskap. Nieuwenkamp viste til en rekke klagesaker som har vært behandlet av OECD-kontaktpunkt i flere land som har berørt investorers rolle.
Det å opptre ansvarlig som investor, er å ha et bevisst forhold til risiko og å prioritere på bakgrunn av alvorlighetsgrad, understreket Barbara Bijelic. Dokumentet slår fast at investorer kan være direkte knyttet til selskap der skader eller menneskerettighetsbrudd oppstår, selv om de er minoritetseiere. Investorer forventes å gjøre aktsomhetsvurderinger med henblikk på porteføljen. Dersom skade eller menneskerettighetsbrudd oppstår i et selskap i verdikjeden, er ikke investoren ansvarlig for å avhjelpe skaden, men skal søke å bruke sin påvirkning til at selskapet de har investert i avbøter skaden.
Menneskerettigheter; Hvorfor skal investorer bry seg?
Anita Ramasastry fra FN ga full støtte til OECDs veiledningsdokument. FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv er godt innarbeidet i OECDs retningslinjer, men UNGP gir en god innføring i metoden aktsomhetsvurderinger. Ramasastry trakk særlig fram at OECDs nye veileder gir konkrete verktøy for hvordan investorer kan forebygge skade og menneskerettighetsbrudd i selskap de investerer i.
Idar Kreutzer fra Finans Norge hadde en videohilsen til seminaret, hvor han ønsket OECD-dokumentet velkommen, se vedlagt video. – Å fremme ansvarlighet i finanssektoren er av avgjørende betydning for en bærekraftig global økonomi, understreket Idar Kreutzer fra Finans Norge. OECDs veiledningsdokument er et viktig verktøy for å bistå investorer i å forstå og håndtere risiko forårsaket av selskap de er investert i.
Martin Skancke fra PRI viste til at de gjennomgår årlige rapporter fra alle sine 1700 investor-medlemmer. De gir råd og opplæring, og OECD-dokumentet setter en nyttig standard for hva som forventes av investorer. PRI bistår også med bransjeinitiativ for investorer som ønsker samlet innsats overfor selskap de investerer i.
Hva gjør en investor i praksis når risiko adresseres?
Representanter fra NBIM, KLP, Nordea, PRI, FOKUS og NORSIF delte sine erfaringer om hvordan de følger opp ansvarlighet i praksis. Gunhild Ørstavik fra FOKUS har bakgrunn fra OECD Watch og ForUM som har fremmet en rekke klagesaker til OECD-kontaktpunkt. Ørstavik trakk frem at veilederen er et godt utgangspunkt når selskaper involverer seg i risikofylte investeringer, og at det er bra at det nå er etablert at investorer har et ansvar. Hun kom også med et klart ønske om at investorer selv reiste ut for å se på realiteten på bakken i selskap som det investeres i.
Skancke fra PRI støttet Ørstavik men minnet om at investorer ofte har tusenvis av selskaper i porteføljen. OECD-dokumentet slår fast at investorer har et ansvar for å kartlegge og unngå risiko i selskap de investerer. Men skal man komme noen vei kan man ikke aktivt følge opp alle selskaper i porteføljen. Styret har en viktig rolle.
Monica Mee fra Nordea trakk frem at de har nær 100% aktiv forvaltning. Vi har også egne fond som bare skal være bærekraftige, noe vi også poengterer overfor selskapene. – Vi har også dialog med myndigheter, ledelsen i bedriften og NGOs i tilfeller der vi mener det er manglende ansvarlighet i selskapene. Vi reiser også ut til selskap der vi har fått rapporter om skade, også med følge av media og videokamera på slep.
Trekker selskapene i samme retning? Hvilke virkemidler brukes av næringen for å etablere ansvarlighet i verdikjeden?
Håvard Gulbrandsen i KLP var opptatt av at selskapene trekker i samme retning og at det nye veiledningsdokumentet er med på å løfte innsatsen. – Men når risiko kommer på bordet, så er det viktig at man forholder seg til styret. Det er de du har et direkte forhold til, det er de vi må legge et bredt press på.
NBIMs nyutnevnte leder for eierskapsstrategi, Carine Smith Ihenacho, redegjorde for bankens ulike virkemidler og måter å opptre ansvarlig på, som forventningsdokumenter, stemmegiving og direkte dialog med utvalgte selskaper.
Takk til alle deltakere for engasjementet. Vi ser frem til videre samarbeid!
Særlig takk til Finans Norge og Norsif for samarbeid om seminaret.