Forord til Kontaktpunktets årsrapport
Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet
Årsrapporten lanseres 25. april på Litteraturhuset.
For mer informasjon, gå her.
For påmelding, gå her.
Kontaktpunktet er et upartisk og uavhengig ekspertorgan, oppnevnt av norske myndigheter. Kontaktpunktet skal støtte myndighetene i arbeidet med å fremme OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv, behandle klager mot selskaper og bidra til en velfungerende kontaktpunktordning gjennom nært samarbeid med andre kontaktpunkt og OECD-sekretariatet. Dette er omfattende, viktige og meningsfulle oppgaver.
Retningslinjene er det mest omfattende sett av anbefalinger fra myndigheter om ansvarlig næringsliv. De avspeiler god praksis for alle – ikke bare for de flernasjonale selskapene. Ved å følge OECDs retningslinjer vil næringslivet gi betydelige, positive bidrag til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt verden over. Arbeidet med å fremme retningslinjene er således ikke bare en internasjonal forpliktelse regjeringen har påtatt seg, men helt avgjørende for å dreie næringslivet i en bærekraftig retning.
I 2021 – midt under en pandemi – fikk arbeidet for et mer ansvarlig næringsliv lenge etterlengtet drahjelp! Åpenhetsloven gjør det til en rettslig plikt for selskaper av en viss størrelse å utføre aktsomhetsvurderinger i samsvar med OECDs retningslinjer. Loven har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold – både i globale leverandørkjeder og i virksomhetene her hjemme i Norge.
Kontaktpunktet hilser loven velkommen. Vi er sikre på at den vil sette et nødvendig press på norske virksomheter til å gjøre seg kjent med retningslinjenes forventninger om å gjøre aktsomhetsvurderinger, og til å arbeide aktivt med å implementere dem i sine virksomheter. Det er bra! For det første fordi også norske virksomheter har leverandørkjeder der menneskerettigheter og faglige rettigheter krenkes, og der arbeidsforholdene er uakseptable. For det andre fordi det også her hjemme er behov for å rydde opp i mange bransjer. For det tredje fordi norske virksomheter åpenbart trenger å bli bedre på ansvarlighet for å henge med i den internasjonale konkurransen.
Vi opplever allerede at åpenhetsloven har en «lyskastereffekt», som øker behovet for veiledning til næringslivet om ansvarlig næringsliv.Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet
Vi opplever allerede at åpenhetsloven har en «lyskastereffekt», som øker behovet for veiledning til næringslivet om ansvarlig næringsliv. Vi ser frem til et godt og langsiktig samarbeid med Forbrukertilsynet, som er veilednings- og tilsynsorgan for loven. I 2021 har det vært en økt etterspørsel etter veiledning, kurs og verktøy som kan hjelpe selskapene på veien mot full etterlevelsen av loven. Behovet vil ikke bli mindre.
OECDs retningslinjer gjelder dessuten mye mer enn menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. De stiller forventninger til næringslivet også på andre områder, som åpenhet, miljø, klima og antikorrupsjon. Vårt veiledningsarbeid vil fortsette å dekke også dette. EUs arbeid med bærekraft har også betydning for arbeidet vårt. For eksempel viser de sosiale vilkårene i EUs taksonomi – eller klassifisering – av bærekraftige økonomiske aktiviteter til OECDs retningslinjer.
I 2021 har Kontaktpunktet hatt flere klagesaker til behandling enn noen gang. Klagesakene er ofte komplekse og krever høy faglig standard og effektiv behandling. Sekretariatet har betydelig erfaring og kompetanse i behandling av klagesaker, og dessuten har vår nye fagdirektør bidratt sterkt på dette området. I tillegg har vi klart å skaffe meget høyt kvalifiserte meglere til å tilrettelegge dialogen mellom partene, blant annet gjennom et uformelt samarbeid med Riksmekleren. Vi forventer flere klagesaker i årene som kommer.
OECDs retningslinjer og veiledningstekstene ble sist oppdatert i 2011, og det er behov for oppdateringer for å sikre at de svarer på dagens utfordringer og muligheter når det gjelder næringslivets bidrag til økonomiske, miljømessige og sosiale fremskritt. Dette gjelder temaer som klima og digitalisering. Det er også behov for å gjøre mer for å styrke de enkelte lands kontaktpunkt, slik at de nasjonale kontaktpunktene fungerer på en mer likeverdig måte. I dag er forskjellen mellom kontaktpunktene for stor. Arbeidet er i gang i OECD. Det norske Kontaktpunktet støtter norske myndigheter også i denne viktige prosessen, og vil fortsette med det.
Kontaktpunktet går spennende tider i møte i 2022.