Mange advokater har solide kunnskaper om statens ansvar for å beskytte menneskerettigheter. Men hva kan de om forventningene som rettes mot næringslivet om å respektere menneskerettigheter? Disse forventningene finnes i ikke-rettslige standarder som OECDs retningslinjer for flernasjonale selskap og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). De er relevante for advokatfirmaer på to måter: 1) når de gir råd til sine klienter 2) når de som selskap selv skal respektere menneskerettighetene. En ny veileder fra International Bar Association (IBA) kan være en god start for advokater som ønsker å få mer kunnskap om dette feltet og UNGP. Veilederen supplerer guiden for advokatforeningers arbeid med næringsliv og menneskerettigheter som IBA publiserte i oktober 2015.
Er norske miljøer opptatt av dette?
I Norge har enkelte miljøer hatt fokus på juristers og advokaters rolle i praktiseringen av disse ikke-rettslige standardene. Flere møter har vært avholdt med «fiktive» rettsaker («mock trials»). Vi har notert møter i regi av IEH, advokatfirmaet Wiersholm og Juristenes Utdanningssenter (JUS); samt flere i regi av ICJ-Norge som har et eget fagutvalg vedr. næringslivets menneskerettighetsansvar. Der har bl.a. nåværende kontaktpunktsmedlem advokat Frode Elgesem deltatt. Se her for seminar i 2013 og her for arrangementet i 2015. I 2014 tok ICJ-Norge utgangspunkt i en av klagesakene til Kontaktpunktet, se mer her. ICJ-Norge har for øvrig .
I tillegg ser vi en rettsliggjøring av enkelte av temaer: større norske selskap fått rapporteringsplikt for ikke-finansielle forhold gjennom regnskapsloven; vi har fått ny anskaffelseslov § 5; samt vedtak om at Regjeringen skal utrede forslaget til etikklov. I Storbritannia fikk de i 2015 lov om bekjempelse av moderne slaveri, og i Frankrike diskuteres lovforslag om obligatoriske aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet («human rights due diligence»). Det vil ev. gjelde for franske selskaper av en viss størrelse, inkludert deres leverandørkjeder. Slik rettsliggjøring har vi sett tidligere, eksempelvis på korrupsjonsområdet, og det kan åpne for nye muligheter og utfordringer for jurister. Det er også en prosess i FN som ser på forslaget til en bindende traktat på dette området, og ILO vedtok nylig å vurdere en ny standard om økt ansvarlighet i globale leverandørkjeder.
Linken mellom OECDs retningslinjer og UNGP
Prinsippet om næringslivets ansvar for å respektere menneskerettigheter og metoden med aktsomhetsvurderinger («due diligence») fra UNGP ble innarbeidet i OECDs retningslinjer i 2011. Kapittel II i Retningslinjene har anbefalinger knyttet til gjennomføring av risikobaserte aktsomhetsvurderinger, ikke bare med tanke på menneskerettigheter, men også arbeidstakerrettigheter, miljø og korrupsjon. Forventningene rundt respekt for menneskerettigheter er tatt inn i Kap IV i Retningslinjene, og de bygger på UNGP. Veiledere og dokumenter som forsøker å utdype hva UNGP kan bety for enkelte sektorer, bransjer eller problemstillinger, eksempelvis for advokatbransjen, er derfor også relevant for forståelsen av OECDs retningslinjer. Vi ønsker derfor å trekke frem følgende hovedpunkter fra IBA-veilederen.
Hovedpunkter fra IBA-veilederen
Presentasjon av UNGP
UNGP regnes i dag som den globale standarden vedr. næringsliv og menneskerettigheter. Prinsippene fra UNGP er bakt inn i en rekke andre standarder, herunder OECDs retningslinjer kap. IV. UNGP har også en rekke prinsipper rettet mot staten/myndighetene. Veilederen går gjennom følgende med tanke på næringslivet:
– Hva ligger i forventningen om at en bedrift har er en «human rights policy commitment»?
– Hva ligger i begrepet «human rights due diligence» (aktsomhetsvurderinger)?
– Hvordan kan en bedrift forårsake, medvirke til eller bli forbundet til en menneskerettighetskrenkelse?
– Hvordan bør en bedrift reagere i ulike situasjoner?
En rekke av disse spørsmålene besvarer/belyses gjennom praktiske eksempler i seksjon 6.
Hvordan er UNGP relevant for advokater?
Veilederen viser til at det er en økt etterspørsel fra næringslivet til advokater knyttet til hvordan de bør forholde seg til UNGP. Områder som trekkes frem er eierskap- og risikostyring; rapportering og åpenhet; klager/saksanlegg (inkl. klagesaker for nasjonale kontaktpunkt) og opprettelse av interne klagemekanismer; kontrakter og deltakelse i ulike bransje- og/eller temaspesifikke standarder (eks barnearbeid).
Annet som kan være av interesse:
Se for øvrig artikkel om dette i UK Law Society Gazette (mars 2016) som også problematiserer litt rundt konseptet «påvirkning» (leverage), og hvor mye advokater skal søke å påvirke sine klienter.