I en rapport fra et ekspertmøte med over 40 deltakere fra hele verden i Hague 3.-4. april i år, har organisasjonen Access Facility oppsummert noen erfaringer med hvordan selskapers klageordninger og andre ikke-rettslige klageordninger som de nasjonale kontaktpunktene for OECDs retningslinjer er i tråd med effektivitetskriteriene i FNs Veiledende Prinsipper om Næringsliv og Menneskerettigheter.
Ikke-rettslige klageordninger har ulike mandat og organisering, de kan være statlige og private, men i denne sammenhengen er det generelt et hovedformål å fange opp informasjon om at selskaper kan ha overtrådt etiske normer og håndtere slike saker gjennom dialog og mekling. For å fange opp slik informasjon på en hensiktsmessig måte bør ordningen blant annet være kjent og tilgjengelig for potensielle målgrupper. I noen tilfeller kan utfallet være enighet om økonomisk kompensasjon, i andre endringer av prosjekter eller endringer av policy og retningslinjer i fremtidige prosjekter.
Stadig flere selskaper etablerer egne klageordninger eller varslingskanaler i tråd med FNs Veiledende Prinsipper, enten det er på fabrikknivå eller ute i et lokalsamfunn. Samtidig påpekes det i rapporten at det er få kjente eksempler på at klageordningene utvikles i samråd med målgruppen for ordningen, altså eksempelvis ansatte, ansatte hos leverandører eller lokale urfolksgrupper som kan være berørt av selskapenes virksomhet. Dialog med potensielt berørte parter kan være ett skritt mot å gjøre selskapsklageordninger mer effektive.
Når det gjelder nasjonale kontaktpunkt, finnes det gode eksempler på at kontaktpunktene har lagt til rette for dialog mellom parter i enkeltsaker og at partene har kommet frem til avtaler om forbedring av selskapers retningslinjer og tiltak for å følge opp retningslinjene. Effektiv overvåking av hvordan avtalene blir fulgt opp og hvilke konsekvenser endring av retningslinjer får i praksis er i mindre grad dokumentert. Hvordan kontaktpunktene skal håndtere oppfølging er i liten grad spesifisert i prosedyreveiledningen fra OECD og derfor avhenger oppfølging i stor grad av hva partene seg i mellom blir enige om under dialog/mekling.
Sekretariatet til det norske kontaktpunktet ved Mari Bangstad var med på møtet i Hague og kom med innspill til rapporten.