OECDs kontaktpunktordning gir enkeltindivider, lokalsamfunn og organisasjoner et sted å klage når de mener flernasjonale selskaper har påvirket mennesker, samfunn og miljø negativt. Det gjør OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper unike. Ingen andre internasjonale instrumenter har en tilsvarende klageordning.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv behandler klager mot norske selskaper, der det er påstand om manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer.

Klageprosessen er ikke-rettslig. Kontaktpunktet tilbyr veiledning, dialog og mekling mellom partene, og målet er å komme frem til en felles løsning. Saksbehandlingen skal være upartisk, forutsigbar, rettferdig og i tråd med retningslinjene.

INTERVJU MED BEATE EKELØVE-SLYDAL

Kontaktpunktet – en usynlig ressurs?

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv har bare behandlet tolv klagesaker siden 2009. Årsaken er at sivilsamfunnet i for liten grad benytter klagemuligheten. Det ønsker Kontaktpunktets nyeste medlem å gjøre noe med.

Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.

Den dagen du tror du har alt på stell, så flyr risikoen i været. Vi må alltid være på alerten.
Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver, Amnesty Norge, medlem av Kontaktpunktet

– Vi må være mer fremoverlente! Vi må tenke utenfor boksen og gå utenfor komfortsonen!

I over to tiår har Ekeløve-Slydal snakket med utestemme til næringslivet om ansvarlighet, som politisk rådgiver for Amnesty i Norge. I 2019 ble hun medlem i Kontaktpunktet. Nå vil hun bruke sin erfaring fra en vokal lobbyorganisasjon, til å gjøre Kontaktpunktet, retningslinjene og klagemekanismen mer synlige.

– Alle som har jobbet med kommunikasjon og påvirkning vet at om du ikke når ut med budskapet ditt, så hjelper det lite at du er knakende god på det du gjør, sier Ekeløve-Slydal.

En ressurs å regne med
Det er ikke et mål i seg selv å få flere klagesaker. Men det er et mål at flere skal kjenne til klagemekanismen – og faktisk benytte den når det er nødvendig.

– Klageordningen er en unik mulighet for sivilsamfunnet til å rette søkelyset mot selskaper de mener bryter menneskerettigheter, mener Ekeløve-Slydal, og påpeker styrken som ligger i at de kan sette seg rundt et bord å snakke med motparten.

Ekeløve-Slydal tror også selskaper, myndigheter og sivilsamfunn trenger mer kunnskap om hvilken ressurs Kontaktpunktet faktisk er:

– Vi sitter med ekspertise om hva det vil si å ivareta sitt samfunnsansvar, og ikke minst hvordan å gjøre det, sier hun, og trekker frem Kontaktpunktets innføringsveileder for aktsomhetsvurderinger som et godt og konkret hjelpemiddel.

Utestasjonenes rolle
Beate Ekeløve-Slydal mener de norske utestasjonene kan ta en sterkere rolle.

– En av de viktigste oppgavene norske ambassader har, er å bistå norsk næringsliv i utlandet. De må ta en mer aktiv rolle i å fremme OECDs retningslinjer. De må også bevisstgjøre sivilsamfunnet om klageretten og Kontaktpunktet sin rolle, dersom de mener norske bedrifter påvirker mennesker, samfunn og miljø negativt, sier Ekeløve-Slydal.

Hun påpeker at sivilsamfunnet lokalt er viktige medspillere når norske myndigheter ønsker å sikre at norsk næringsliv opptrer aktsomt i utlandet.

Konsekvenser for selskapene
 – Det sterkeste maktmiddelet Kontaktpunktet har i dag, er å avgi en uttalelse. Næringslivet og myndigheter må minnes på Kontaktpunktets relevans. Mannen i gata må få se at noen følger med, sier Ekeløve-Slydal.

Andre reaksjoner
Selv om Kontaktpunktet ikke har sanksjonsmuligheter, kan andre aktører velge å la brudd på OECDs retningslinjer få følger.

– Det bør for eksempel ikke være en selvfølge at innklagede selskaper, som har brutt retningslinjene, får være med i norske myndigheters næringslivsdelegasjoner til utlandet, eller får motta offentlige tilskudd. Og det bør være et krav om at selskaper som skal få nyte godt av disse privilegiene må gjøre aktsomhetsvurderinger, foreslår Ekeløve-Slydal.

Dette er i tråd med anbefalingene til FNs arbeidsgruppe for næringsliv og menneskerettigheter.

Sterkere juridisk forankring?
OECDs retningslinjer, UN Global Compact, FNs veiledende prinsipper – alle er ordninger som per i dag er frivillige. Nå er det prosesser på gang i flere europeiske land for å rettsliggjøre selskapenes ansvar for å respektere menneskerettigheter og miljø, inkludert i Norge.

– Norges handlingsplan for oppfølging av FNs veiledende prinsipper fra 2015, snakker bare om hva næringslivet anbefales og oppfordres til å gjøre. Kontaktpunktet mener det er behov for en ny handlingsplan, sier Ekeløve-Slydal.

Hun legger til at det er gledelig at Etikkinformasjonsutvalget har foreslått en aktsomhetslov for norske selskaper.

– Alt dette gjør ikke Kontaktpunktet mindre viktig. Tvert imot, sier Ekeløve-Slydal, og avslutter:

– Den dagen du tror du har alt på stell, så flyr risikoen i været. Vi må alltid være på alerten.

Klagesaker i Kontaktpunktet

 
Klagesak Industri Energi – DNO II
 
Tre internasjonale klagesaker fra 2019 som er verdt å merke seg