Den tredje hovedoppgaven til Kontaktpunktet er å samarbeide og dele beste praksis med OECD og de 49 kontaktpunktene i andre land. Det er avgjørende for tilliten til kontaktpunktordningen at flernasjonale selskaper møter like krav og forventninger, uansett hvilket OECD-land de har røtter i. Kontaktpunktene har imidlertid ulik organisering, ressurstilgang og status som utfordrer det prinsippet. 

INTERVJU MED CHRISTINE KAUFMANN

Relevant for fremtiden

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv er et fleksibelt og praktisk instrument, som har holdt tritt med en verden i endring og stadig nye krav.

Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.

– I løpet av det neste tiåret vil jeg at alle kontaktpunkt skal tilby en lett tilgjengelig og velfungerende klagemekanisme, som et forum for dialog og mekling, hvor målet er å finne løsninger. Det er ikke et spørsmål om kapasitet, men om politisk vilje. Christine Kaufmann, leder, OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv

– Du finner igjen alt som utfordrer våre liv og samfunn i dag i retningslinjene: klima og miljø, arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, menneskerettigheter, skatt. De har tatt opp i seg alle aspekter ved ansvarlig næringsvirksomhet. Det er en stor fordel ved OECDs retningslinjer, sier Christine Kaufmann.

I 2019 ble hun leder for OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv. Arbeidsgruppen har ansvaret for å sikre at Retningslinjene og de nasjonale kontaktpunktene i 49 land og den unike klageordningen de administrerer, fortsatt har relevans.

OECDs medlemsland vedtok de første Retningslinjene i 1976, i en tid da det var vanskeligere å oppnå enighet om disse temaene. Over tid har Retningslinjene blitt utvidet til å omfatte alle områder som berøres i skjæringspunktet mellom næringslivet og samfunnet.

Endringene er svar på en verden der grenser viskes ut og næringslivet i stadig større grad opererer globalt. Retningslinjene ble sist revidert i 2011. Et kapittel om menneskerettigheter ble lagt til, for å samordne dem med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Forut for sin tid
Lakmustesten for Retningslinjenes evne til å holde tritt med samfunnsutviklingen kom i 2016, da FN vedtok de nye bærekraftsmålene. Retningslinjene bestod testen, og viste at de faktisk var forut for sin tid.

– Retningslinjene omhandler virksomheters ansvarlighet i bred forstand. At de ikke bare skal unngå å gjøre skade, men faktisk bidra til samfunnet, sier Kaufmann.

Og det passer som hånd i hanske med FNs bærekraftsmål.

– Vi fant en parallell til hvert eneste bærekraftsmål i våre retningslinjer, fortsetter Kaufmann, og legger til:

– Et næringsliv som opptrer ansvarlig er den beste måten å bidra til å nå bærekraftsmålene på.

Et praktisk verktøy
– Det stopper ikke med en delt visjon om at næringslivet skal bidra til samfunnet. Retningslinjene konkretiserer hva denne visjonen faktisk innebærer, og gir den liv. Og gjennom kontaktpunktene får berørte parter en stemme. Det gjør OECDs retningslinjer unike, mener Kaufmann.

Operasjonaliseringen av Retningslinjene, blant annet gjennom en ny OECD-veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv i 2018, er et resultat av kontinuerlig samarbeid mellom næringslivet, fagforeninger, sivilsamfunn og myndigheter. Alt springer ut fra at partene kommer til enighet gjennom flerpartsprosesser. Det er en av nøklene til suksessen, ifølge Kaufmann.

I tillegg påpeker hun at aktsomhetsveilederen er skrevet på et språk som er forståelig på mellomledernivå – for det er der de viktigste avgjørelsene tas.

– OECDs arbeidsgruppe for ansvarlig næringsliv vil virkelig leve opp til OECDs løfte om å skape bedre politikk for bedre liv. Og vi har ordningene vi trenger for å gjøre det – de nasjonale kontaktpunktene for ansvarlig næringsliv, påpeker Kaufmann.

Et spørsmål om vilje
Alle de 49 landene som er tilsluttet Retningslinjene har også et kontaktpunkt. Deres jobb er å fremme Retningslinjene og behandle klagesaker. I 2020 fyller de 20 år.

– Klagemekanismen er langt bedre kjent i dag enn for et par tiår siden. Men vi har fortsatt en lang vei å gå, mener Kaufmann.

Hun innrømmer at det er store forskjeller i kvalitet og status for kontaktpunktene, og også mellom deres praksis i behandlingen av klagesaker. Det må tas tak i.

– Jeg er optimist av natur, sier Kaufmann, og avslutter:

– I det neste tiåret vil jeg at alle kontaktpunkt skal tilby en lett tilgjengelig og velfungerende klagemekanisme, som utgjør et forum for å finne gode løsninger gjennom dialog og mekling. Det er ikke et spørsmål om kapasitet, men om politisk vilje.

Kontaktpunktet bidrar i internasjonale fora

 
Nordisk-baltiske kontaktpunkt trapper opp innsats for ansvarlig næringsliv
 
OECD-forum i Paris for en ansvarlig tekstil- og skobransje
 
FN-forum: oppfordrer stater til å ta lederskap for at næringslivet respekterer menneskerettighetene
 
OECD-forum for ansvarlig næringsliv for første gang i Asia
 
OECDs sektorveiledere er nyttige verktøy for bedrifter