Den tredje hovedoppgaven til Kontaktpunktet er å samarbeide og dele beste praksis med OECD og de 50 kontaktpunktene i andre land.

Det er avgjørende for tilliten til kontaktpunktordningen at flernasjonale selskaper møter like krav og forventninger, uansett hvilket OECD-land de har røtter i.

Kontaktpunktene har imidlertid ulik organisering, ressurstilgang og status som utfordrer det prinsippet.

Alle gode ting er tre

REPRESENTERER NORGE I ILO: Nina Mjøberg er seksjonsleder i LOs internasjonale avdeling. Henrik Munthe er advokat i NHOs avdeling for lønn og tariff, med særskilt ansvar for internasjonale forhold. Begge representerer Norge i ILO: Mjøberg som medlem av Applikasjonskomiteen, som irettesetter og overvåker land som bryter reglene. Munthe som medlem av ILOs styre.

Skal verden klare å «Build Back Better» etter korona­pandemien og nå bærekraftsmålene i 2030, trengs mange nye, arbeidsplasser. Nøkkelen er tett samarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og regjeringer. Men i mange land er trepartssamarbeidet ikke­-eksisterende og fagbevegelsen svekket av pandemien.

Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.

Det mener Nina Mjøberg i LO og Henrik Munthe i NHO. Begge representerer Norge i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.

I Norge er trepartssamarbeidet en av grunnpilarene i samfunnet – samarbeidet mellom organisasjonene som representerer arbeidsgivere og arbeidstakere, og staten. Det første LO og NHO gjorde da pandemien stengte Norge var å ringe hverandre. Siden har partene arbeidet tett med regjeringen for å stake ut kursen gjennom krisen. Men i mange land mangler samarbeidsstrukturene, og forholdet mellom partene er preget av fiendtlighet.

Faglige rettigheter rammet

Fagbevegelsen er under press, ifølge den internasjonale sammenslutningen av fagforeninger, ITUC. Sentrale rettigheter, som streikerett og kollektive forhandlinger, undergraves i økende grad.
– Situasjonen har forverret seg under koronapandemien. I flere land har myndighetene utnyttet situasjonen til å fremme tiltak som rammer fagbevegelsen. I mange land har regjeringen ikke villet delta i sosial dialog med partene i arbeidslivet, noe som har bidratt til en lite effektiv bekjempelse av pandemien. Mange arbeidstakere har mistet jobben, uten tilgang til velferdsordninger eller lønnskompensasjon, er Nina Mjøbergs dystre oppsummering.

Ifølge ILO var nær 8 av 10 arbeidstakere på verdensbasis rammet av pandemien ved inngangen til 2021.

Arbeidstimer tilsvarende 255 millioner fulltidsjobber gikk tapt i 2020 – i praksis redusert arbeidstid og inntekt eller arbeidsledighet for hundretalls millioner mennesker.

Uformell sektor

– Pandemien gjør at det vil ta lengre tid å nå bærekraftsmålene, fordi den forsterker ulikheter. Elefanten i rommet er uformell sektor, som omfatter mer enn 60 % av verdens arbeidstakere. De står uten formelle rettigheter. Pandemien kan skyve flere ut i uformell sektor, mener Mjøberg.
– Derfor er det å legge til rette for jobbskaping i formell sektor avgjørende. Anstendig arbeid, som ILO betegner det, supplerer Henrik Munthe.
– Trepartssamarbeidet nasjonalt er nøkkelen til å skape noe varig, mener Mjøberg.

LO og NHO har lenge samarbeidet med regjeringen om å fremme trepartsløsningen i land som Vietnam, Ghana, Malawi og Tunisia. Mjøberg beskriver hvordan LO for eksempel har tatt med seg NHO-representanter i møter i Malawi, for å vise samarbeid i praksis. Det har bidratt til å låse opp dialogen mellom partene.
– Dette arbeidet er viktigere enn noen gang, mener Mjøberg.

Et svekket ILO

– Partssamarbeidet på internasjonalt nivå, i ILO, har gått dårlig under pandemien. Agendaen blir trangere og samarbeidsmulighetene dårligere når parter fra hele verden skal møtes digitalt. Konsekvensen er at ILO på endel områder ikke klarer å være så ambisiøse som de burde være, sier Munthe.

Den årlige ILO-konferansen og styremøter ble avholdt digitalt, og de viktige uformelle samtalene «i gangene» gikk tapt.
– Dermed har for eksempel vanskelige spørsmål som om helse-, miljø- og sikkerhet (HMS) skal bli en del av kjernekonvensjonene blitt utsatt, sier Munthe. Mjøberg legger til at den vingeklippede ILO- konferansen gjør det lettere for land som bryter ILO-konvensjonene, i en tid der fristelsen til å omgå reglene er stor.
– Det er pinlig å måtte svare for seg om brudd på konvensjonen når landene møtes. Presset blir mindre når man ikke må stå ansikt til ansikt, tror Mjøberg.

I hovedavtalen mellom LO og NHO ligger en klar oppfordring om at prinsippene i OECDs retningslinjer legges til grunn av alle bedrifter, både hjemme og ute. ILOs kjernekonvensjoner er en del av retningslinjene.
– Det er viktig at bedriftene også under pandemien følger oppfordringen, sier Henrik Munthe.

«Pandemien gjør at det vil ta lengre tid å nå bærekraftsmålene, fordi den forsterker ulikheter.»
Nina Mjøberg

Et viktig nettverk

De 50 kontaktpunktene støtter og utvikler seg i samarbeid gjennom blant annet minst to årlige nettverksmøter.

Nettverksmøtene er viktige arenaer for erfaringsutveksling, særlig om pågående klagesaker. De er særlig viktige for å sikre bedre koordinering i klagesaker som angår forhold som omfatter flere land og territorier, med mål om likebehandling og dermed like konkurransevilkår for næringslivet.

Normalt møtes kontaktpunktene hos OECD i Paris, men i 2020 ble møtene avholdt digitalt.
OECD har tilrettelagt for digitale fora for utveksling av denne type sentral informasjon. OECD har også utarbeidet en rekke verktøy og maler for kontaktpunktene, for å bidra til mer likebehandling av klagesaker mellom kontaktpunktene.

Det norske kontaktpunktet bidrar aktivt med innspill til disse verktøyene. Kontaktpunktets ansvarlighetskompass er blitt trukket frem av OECD som et nyttig verktøy for bedrifter som ønsker å etterleve retningslinjene.

Bred deltakelse på OECD Global Forum

Fokus på koronakrisen og ansvarlig næringsliv, samt tilgang til oppreisning og er­ statning, trakk mer enn 2000 personer fra 130 land til årets heldigitale OECD Global Forum.

Forumet ble arrangert 19. mai og 17. juni. Første dag hadde fokus på koronapandemien og ansvarlig næringsliv. Forumet samlet ledere fra myndigheter, næringsliv, fagforeninger, sivilsamfunn, akademia og internasjonale organisasjoner for å diskutere hvordan myndigheter kan bruke standarder for ansvarlig næringsliv for å takle koronakrisen og bygge mer robuste globale leverandørkjeder. Frode Elgesem, leder av Kontaktpunktet, deltok i paneldiskusjon om ikke-juridiske klageordninger.

I anledning 20-årsjubileet for kontaktpunktordningen var andre dag viet tilgang til oppreisning og erstatning, og betydningen av dette i kriser. Forumet fokuserte på dagens landskap av mekanismer for oppreisning og klageadgang og hvordan disse fungerer og utfyller hverandre. OECD-klagemekanismen ble særlig trukket fram og diskutert, både med hensyn til hva man har oppnådd og hvilke utfordringer klagemekanismen har framover.

Foreleste for masterstudenter

Frode Elgesem foreleste høsten 2020 om OECD retningslinjer og Kontaktpunktet på masterkurset «Business and Human Rights» ved Universitetet i Bergen.

Kurset er et samarbeid mellom Institutt for sammenliknende politikk, Raftostiftelsen og Institute for Human Rights and Business.

Kurset ser på sammenhengen mellom næringsaktivitet og menneskerettighetsbrudd, og betydningen av internasjonale standarder for å styrke respekten for og beskyttelsen av menneskerettighetene. Kurset har deltakere fra hele verden og ble i 2020 avholdt på Zoom.

Samarbeid med kontaktpunktet i Litauen

Beate Ekeløve­-Slydal holdt en presentasjon om norske næringslivslederes kunnskap om og etterlevelse av OECDs retningslinjer, på videokonferanse om næringsliv og men­neskerettigheter i Vilnius i September 2020. Innlegget var basert på Kontaktpunktets næringslivsundersøkelse.

Ekeløve-Slydal var invitert av Litauens kontaktpunkt, gjennom et nettverk for nordisk-baltiske kontaktpunkt. Kontaktpunktene i denne regionen har siden 2019 etablert et tillitsbasert forum for utveksling av erfaringer og læring av hverandre, og drar nytte av hverandres kompetanse også i eksterne arrangementer. Formålet med denne konferansen var å skape større forståelse for ansvarlig næringsliv blant bedrifter i Litauen.

«Samarbeid mellom kontaktpunktene er nyttig for å utveksle erfaringer og lære av hverandre, hvilket er viktig for å utjevne forskjeller mellom kontaktpunktene og sikre likelydende krav
og forventninger til næringslivet internasjonalt.»

Var dette nyttig?