OECDs kontaktpunktordning gir enkeltindivider, lokalsamfunn og organisasjoner et sted å klage når de mener flernasjonale selskaper har påvirket mennesker, samfunn og miljø negativt. Det gjør OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper unike. Ingen andre internasjonale instrumenter har en tilsvarende klageordning.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv behandler klager mot norske selskaper, der det er påstand om manglende etterlevelse av OECDs retningslinjer.

Klageprosessen er ikke-rettslig. Kontaktpunktet tilbyr veiledning, dialog og mekling mellom partene, og målet er å komme frem til en felles løsning. Saksbehandlingen skal være upartisk, forutsigbar, rettferdig og i tråd med retningslinjene.

Banebrytende klage om klimaendringer

Den første klagen om klimaendringer håndtert av et nasjonalt kontaktpunkt ga banebrytende resultater: Internasjonale banker, som ING, må sette klimamål for utlånsporteføljen, i tråd med Parisavtalen.

Tekst: Marianne Alfsen, Felix Media.

I november 2017 tok det nederlandske kontaktpunktet en klagesak til behandling fra Greenpeace Nederland, Oxfam Novib, BankTrack og Milieudefensie. De fire organisasjonene hevdet at INGs investeringer i fossilt drivstoff var i strid med OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.

For en internasjonal bank med 57.000 ansatte i 40 land, som ser på seg selv som ledende i klimaspørsmål, kom klagen som en ubehagelig overraskelse.
– Vår første reaksjon var at klagen var urettferdig, minnes Arnaud Cohen Stuart, leder for forretningsetikk i ING.

Men da klageprosessen først kom i gang, resulterte den i et oppsiktsvekkende partnerskap – og et byks fremover for Parisavtalen fra 2015.

Pim Brouwer, juridisk rådgiver i ING.
Arnaud Cohen Stuart, leder for forretningsetikk i ING.

Kjernen i saken

Organisasjonene hevdet at ING «han langt etter» i arbeidet med Parisavtalen, der stater ble enige om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader, med et mål om å holde den under 1,5 grader.

Organisasjonene ønsket at ING skulle utvikle en metode for å måle indirekte utslipp, offentliggjøre sitt karbonavtrykk og sette mål for utslippskutt i tråd med 1,5-gradersmålet. Med andre ord: styre utlånsporteføljen mot Parisavtalens mest ambisiøse mål.
– Men det var umulig, siden det ikke fantes noen metodikk eller data for å måle indirekte utslipp fra utlånsporteføljen vår. Ingen kunne gjøre det, sier Cohen Stuart.

Ikke mer kull

Temaet hadde allerede opptatt ING en stund. Siden 2015 har ING jobbet med eksterne aktører for å utvikle en metodikk for å måle og håndtere klimaeffekten av utlånsporteføljen. I forkant av FNs klimakonferanse i 2015 (COP21) kunngjorde ING at de ikke lenger ville gå inn i nye kullprosjekter. Et signal om at de ønsket å være en del av løsningen i Paris. To år senere tok ING et skritt videre og faset ut kull fra porteføljen.
– Finansnæringen har ingen formell rolle i Paris- avtalen, siden den bare retter seg mot regjeringer. Men som en del av verdikjeden spiller vi en rolle, understreker Cohen Stuart.

En positiv prosess

– Spørsmålene vi fikk fra de frivillige organisasjonene var rimelige. Og vi hadde allerede diskutert viktigheten av å måle klimaeffekten av utlånsporteføljen vår med organisasjonene, samt vårt forsøk på å finne en nøyaktig Vi ble derfor overrasket over at klagen ble sendt inn til kontaktpunktet, sier Pim Brouwer, juridisk rådgiver i ING.

Da det nederlandske kontaktpunktet tilbød å tilrettelegge for dialog, var det aldri et alternativ å avslå å delta i prosessen.
– Som bank er vi forpliktet til OECDs retningslinjer, og vi respekterer klageordningen og systemet med nasjonale kontaktpunkt, understreker Cohen Stuart.

Den første responsen ble snart erstattet av en mer konstruktiv tilnærming:
– Følelser bidrar ikke til gode diskusjoner, så vi bestemte oss for å se på dette som en mulighet, legger Brouwer til.

ING-representantene opplevde at de fikk anledning til å legge fram saken, forklare den fra sitt ståsted og dokumentere sin forpliktelse til å bidra til Parisavtalens mål. En forpliktelse som ble anerkjent i den endelige uttalelsen fra det nederlandske kontaktpunktet.
– Vi fikk hente inn eksterne eksperter som vi kunne bryne oss på, forteller Brouwer.

Ifølge Brouwer endret stemningen rundt bordet seg raskt – fra å være motstandere til at partene sammen kunne fokusere på å finne løsninger.

Et nytt scenario

– Det er aldri dumt å bruke tid sammen og snakke ut om ting. Vi utviklet en gjensidig forståelse av hva som var mulig og ikke mulig, og fikk bedre innsikt i hvordan organisasjonene tenker, sier Cohen Stuart.

Parallelt med klageprosessen fortsatte ING jakten på en metodikk. Det ble gjort noen fremskritt, men all metodikk trenger data. Siden det internasjonale energibyrået (IEA) kun publiserer scenarier basert på «godt under» togradersmålet, finnes det ingen data for 1,5-gradersmålet.
– Vi spurte oss selv: Hvorfor ikke være pådrivere i fellesskap, sier Cohen Stuart.

«Det er aldri dumt å bruke tid sammen og snakke ut om ting»
Arnaud Cohen Stuart

Det var ett av de banebrytende resultatene av prosessen: De frivillige organisasjonene og ING gikk sammen om å påvirke den nederlandske regjeringen til å be IEA utvikle de nødvendige scenariene.

Våren 2021 forventes IEA å publisere et 1,5 graders scenario.
– Hvem vet om det var vår felles innsats som førte til dette, sier Cohen Stuart, og legger til at det var flere aktører som jobbet for det samme.

Den endelige uttalelsen fra det nederlandske kontaktpunktet ble publisert i april 2019. Siden den gang har andre banker sluttet seg til den åpne kildekodemetodikken kalt PACTA, utviklet av ING og 2˚Investing Initiative (2dii).
– Ved å gjøre metodikken til åpen kildekode, håper vi å hjelpe og inspirere andre banker til å bruke PACTA og bidra til å utvikle den videre, sier Cohen Stuart og Brouwer.

 
Ti banebrytende klagesaker

Klagesaker fra A til Å

OECD gir enkeltindivider, lokalsamfunn og organisasjoner et sted å gå når de er bekymret for hvordan flernasjonale selskaper påvirker mennesker, samfunn og miljø. I 2020 hadde Kontaktpunktet fem saker under behandling.

Klageordningen er ikke-rettslig, men Kontaktpunktet anvender sentrale rettsprinsipper i behandlingen, som kontradiksjon og dokumentasjonskrav.

 

 
1. Vurdering
 
2. Veiledning
 
3. Tilsvar
 
4. Tar stilling
 
5. Offentliggjøring
 
6. Dialog
 
7. Mekling
 
8. Felleserklæring
 
9. Slutterklæring

Var dette nyttig?