I 2021 aksepterte Kontaktpunktet en klage fra Centre for Research on Multinational Corporations (SOMO) på vegne av 474 sivilsamfunnsorganisasjoner i Myanmar mot Telenor ASA. Klagen gjelder risikobaserte aktsomhetsvurderinger, interessentdialog og åpenhet i forbindelse med Telenors uttrekk fra Myanmar.
Klagerne mente at Telenor ikke hadde gjort tilstrekkelige menneskerettslige aktsomhetsvurderinger i forbindelse med salget av virksomheten i Myanmar. De fryktet at Telenors kundedata ville falle i hendene på militærjuntaen, og bli brukt til å overvåke, forfølge og arrestere opposisjonelle.
Partene aksepterte Kontaktpunktets tilbud om dialog og mekling. I juni 2022 ble partene enige om en innledende intensjonsavtale (Memorandum of Understanding), som beskrev veien for videre mekling. Et av tiltakene var en uavhengig studie av IKT-økosystemet i Myanmar, for å styrke forståelsen av risikoer knyttet til digitale fotavtrykk og overvåking. Det gjaldt blant annet eksisterende og framtidige risikoer knyttet til bruk av og kontroll over telekommunikasjonsdata og -utstyr. Et sammendrag av studien er publisert sammen med slutterklæringen.
En avsluttende meklingsrunde var planlagt våren 2024 for å diskutere oppfølgingstiltak i lys av undersøkelsen, inkludert en digital sikkerhetsmekanisme. Meklingen ble avlyst på grunn av for stor avstand mellom partene og saken gikk dermed tilbake til Kontaktpunktet for videre behandling og utredning høsten 2024. Kontaktpunktet vurderte at de gjenstående delene av klagen var sentrert rundt to spørsmål:
- Gjennomførte Telenor aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer i forbindelse med selskapets uttrekk fra Myanmar?
- Bør Telenor ta en rolle i gjenoppretting av negativ påvirkning og hva vil i så fall være egnet måte?
Kontaktpunktets utredning er basert på partenes innlegg, intensjonsavtalen og offentlig tilgjengelig informasjon. Kontaktpunktet har ikke inkludert informasjon som ikke kan deles mellom partene. Kontaktpunktet understreker at det er militærjuntaen som har hovedansvar for de graverende menneskerettighetsbruddene som fant og finner sted i Myanmar. Videre merker Kontaktpunktet seg at flere vesentlige risikoer for menneskerettighetsbrudd ble identifisert og redusert gjennom Telenors menneskerettslige aktsomhetsvurderinger i forbindelse med uttrekket. Dette var særlig relatert til egne ansatte.
Kontaktpunktet konkluderer med at Telenor ikke gjennomførte aktsomhetsvurderinger i samsvar med alvorlighetsgrad og sannsynlighet av negativ påvirkning knyttet til selskapets aktiviteter i Myanmar rett før og etter kuppet. Særlig fordi det ikke er i tråd med OECDs retningslinjer å systematisk prioritere en gruppe rettighetshavere i aktsomhetsvurderingene, i dette tilfellet Telenors egne ansatte.
Kontaktpunktet har også funnet at Telenors evne og mulighet til å redusere risiko for interessenter utsatt for høy risiko antagelig var mer begrenset enn den kunne ha vært hvis selskapets menneskerettslige aktsomhetsvurderinger og risikokartlegging hadde inkludert scenarier for salg av virksomheten i Myanmar.
Kontaktpunktet forventer at Telenor, i samsvar med selskapets bidrag til negativ påvirkning, tar en aktiv rolle i gjenoppretting. Dette gjennom videre oppfølging av forpliktelsene i intensjonsavtalen og utvikling av en digital sikkerhetsmekanisme som kan gi utsatte aktører juridisk, finansiell og annen støtte for å redusere risikoen for misbruk av deres digitale fotavtrykk. Dette kan innebære å opprette et slags fond, i samarbeid med andre relevante aktører med hensyn til IKT-relatert risiko i Myanmar og regionen.
Telenors erfaringer i Myanmar viser hvor viktig det er å legge planer for ansvarlig uttrekk før man går inn i ustabile markeder. Da står man bedre rustet når krisen er et faktum og må handle raskt.
———————–
Les Kontaktpunktets slutterklæring her. Se øvrige saksdokumenter her.
For spørsmål om saken, kontakt Kontaktpunktets leder:
Frode Elgesem, tlf.: +47 416 96 089.