Bedrifter av alle størrelser kan gjøre hverdagen til menneskene rundt seg bedre; de skaper verdier og arbeidsplasser, samt bidrar til teknologi- og kunnskapsutvikling. Samtidig kan bedrifter ha negativ innvirkning på mennesker, miljø og samfunn. Det er en uttalt forventning i OECDs retningslinjer at bedrifter skal respektere menneskerettigheter, men hva betyr dette? Hva er menneskerettigheter? Hvordan er de relevante for bedrifter? Denne artikkelen med tilhørende tabell gir et pekepinn på noen av de potensielle og/eller faktiske menneskerettighetskrenkelsene som bedrifter kan bli innblandet i.

OECDs retningslinjer og FNs veiledende prinsipper

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv inneholder forventninger til næringslivet på områder som arbeids- og menneskerettigheter, miljø, korrupsjon, åpenhet og skatt. Kapittel IV omhandler menneskerettigheter og ble inkludert i 2011 i.f.m. vedtakelsen av FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). UNGP er nå det ledende internasjonale rammeverket vedrørende næringsliv og menneskerettigheter, og prinsippene derfra er inkorporert i OECDs retningslinjer.

Begge standardene viser til at bedrifter bør respektere menneskerettighetene. Videre angir de en metode for å gjøre dette; å utføre risikobaserte aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet («human rights due diligence»). Se nedenfor om dette. Se her for generell artikkel om aktsomhetsvurderinger.

I tillegg har OECD publisert flere sektorveiledere der metoden «due diligence» står sentralt, eksempelvis for leverandørkjeden i landbrukssektoren, om konfliktmineraler, samt om interessentdialog i utvinningsindustrien. En veileder for leverandørkjedearbeid i sko- og tekstilbransjen er også under utarbeidelse.

Hvorfor gjøre aktsomhetsvurderinger?

En ansvarlig bedrift vil søke å unngå å skade andre. Det kan eksempelvis være skade på arbeidernes liv og helse, på deres bevegelsesfrihet, på kundenes rett til privatliv eller urfolks rett til beskyttelse som minoriteter. Bedrifter må være bevisst på hvilke skader de selv kan forårsake, men også på hvilke skader som kan oppstå hos forretningsforbindelser, eksempelvis hos leverandører.

Det er mange gode grunner til å jobbe aktivt, systematiske og kontinuerlig med aktsomhetsvurderinger. Først og fremst kan det oppstå alvorlig skade på mennesker, samfunn eller miljø, og det er viktig at bedriften reduserer sjansene for at dette skjer. Aktsomhetsvurderinger skaper bedre kontroll og oversikt over den mulige påvirkning bedriften kan skape eller bli involvert i.

Å ha oversikt over egen verdikjede kan lede til færre negative overraskelser. Slitne og syke medarbeidere på en fabrikk kan resultere i forsinkelser og feil i produksjon og levering av varer. Mangelfulle konsultasjoner med urfolksgrupper kan resultere i protester og stans av byggeprosjekt. Det vil igjen gi kostnader for bedriftene som kunne vært unngått dersom man hadde fanget opp risikoene på et tidlig tidspunkt og reagert på passende vis. Denne tabellen gir mange eksempler som bedriftene kan stå overfor. Den tar opp noen av de faktorer som bedrifter bør ha et bevisst forhold til – for mennesker og miljø, men også for egen inntjening og forutsigbarhet.