Andelen norske bedriftsledere i selskaper med internasjonal virksomhet som kjenner til OECDs retningslinjer har økt fra en av ti i 2011 til seks av ti i 2012.

Det norske OECD kontaktpunkt har aktivt informert om OECDs retningslinjer siden kontoret ble nyetablert i mars 2011.

På rett kurs
– Vi ser økningen som en indikasjon på at kontaktpunktet, sammen med andre på dette feltet, er på rett kurs i arbeidet med å gjøre næringslivet kjent med OECDs retningslinjer som et hjelpemiddel til ansvarlig drift, sier sekretariatsleder Hege Røttingen.

I årets undersøkelse har halvparten av bedriftslederne (51 prosent) kun hørt om retningslinjene, mens en av ti har satt seg noe inn i retningslinjene og en av hundre kjenner retningslinjene meget godt. Klageordningen for retningslinjene, OECD kontaktpunkt, er mindre kjent, men også her sees en forbedring. I 2011 kjente drøyt en av ti bedriftsledere til kontaktpunktet. I år har andelen steget til over en av fire (27 prosent).

På agendaen til konserntillitsvalgte
Nytt av året er at kontaktpunktet har gjennomført tilsvarende undersøkelser blant konserntillitsvalgte i norske bedrifter, samt blant sivilsamfunnsorganisasjoner og fagorganisasjoner.

– Blant de konserntillitsvalgte kjenner over to av tre til OECDs retningslinjer, og 17 prosent kjenner retningslinjene godt eller ganske godt. Vi merker oss at mange har diskutert arbeidsforhold og HMS, miljøspørsmål og oppfølging av ansvarlig drift hos leverandører, med sin ledelse. Mange av disse ønsker også veiledning om bruk av OECDs retningslinjer, konstaterer Røttingen.

Virkemiddel til dialog
Blant sivilsamfunnsorganisasjoner og fagorganisasjoner, som både i Norge og andre land står bak de fleste av klagene til OECD kontaktpunkt, kjenner hele fire av fem til OECDs retningslinjer. Men få har dialog om retningslinjene med selskaper.

– Det beste er om saker løses gjennom konstruktiv dialog, aller helst før de kommer til oss. Dersom kontaktpunktet tar en sak til behandling, er det første vi gjør å tilby dialog om en gjensidig akseptabel løsning med kontaktpunktet som nøytral tilrettelegger. Enten dialog skjer utenfor eller i kontaktpunktet er OECDs retningslinjer et nyttig verktøy for å konkretisere forventninger til hvordan selskaper kan opptre ansvarlig, avslutter Røttingen.

Undersøkelsene er utviklet og gjennomført i samarbeid med Norstat og Ipsos MMI for OECDs kontaktpunkt.